Last time seen

Dette bildet er tatt i går, lørdag. Jeg skulle egentlig ta bilde og fortelle om hvordan jeg kler på meg når jeg skal ut på tur med Odin i sytten minusgrader.

Men sånn gikk det ikke. I stedet kan jeg fortelle at det var siste gang jeg hadde på meg denne luen. For den ble borte for meg mens jeg lette etter Odin i skoglendt og bratt terreng - utenfor turveien. Og så jeg som bare skulle trene innkalling med skjult fører med han... Han oppdaget at mamma ikke så han, så da er det jo mulig å ta seg en tur på egen hånd. Dermed måtte jeg ut og lete.
Jeg må bare fortelle litt om vær og føreforhold her forresten. Det hadde skyet litt over så det var ikke lenger minus sytten, men bare minus tolv. Og i terrenget er det lårdyp snø med en lag steike glatt skare og så noen centimeter løssnø. Ikke helt enkelt å gå på. Ikke helt enkelt for en hund å gå nedoverbakke på. Så han gikk ikke nedover, han gikk oppover. Jeg måtte også gå oppover.
Det er utrolig masse dyrespor bare noen titalls meter fra veien, og det var disse Odin fulgte. Heldigvis hadde han bånd på seg som laget spor i snøen, og dermed kunne jeg følge hans spor og ikke alle de andre. Etter nesten førti minutter med klatring og roping og slit så måtte jeg sette meg ned litt. Jeg var kommet HØYT opp så jeg, og jeg MÅTTE ha en pause. Da hadde jeg forlengst konstatert at lua var blitt borte. Jeg måtte ta den og den turkise hetten av meg for det ble så varmt. Og mens jeg satt der ropte jeg på Odin igjen. Og der kom han! Med en gang jeg så han la jeg all min glede i velkomstord for å lokke han helt til meg. Jeg pratet og pratet og pratet og var superglad i stemmen, og det var en ordentlig glad gutt som kom til meg. Han fikk litt godis, vi pustet litt og så var det på tide å komme seg ned. Det brukte vi tjue minutter på. Og selv om jeg så etter luen min så var og ble den borte...

Så moralen her er TA ALDRI AV DEG LUEN NÅR DU LETER ETTER BIKKJA DI. For du mister den!

Og den luen har tjent meg godt i over tredve år... Nå må jeg strikke meg ny.

Kong Vinter dro forbi

i all hast for noen dager siden. Jeg dro på meg nok klær og godt fottøy og tok med hundene en tur i skogen bak boligfeltet vårt. Det var ikke mye snø, men nok. Nok til at det ble flott å gå, flott å se på trærne rundt oss og en fin tur.

Forleden kveld gjorde vi noe helt annet. Det var vått på veiene og frosten kom på besøk. Det var mørkt før jeg hadde mulighet til å gå med hundene, og nok en gang kledde jeg på meg nok med klær. Rick fikk også på seg en ullgenser, og utover alle klærne våre fikk vi alle på oss refleksvester. Jeg tok på meg hodelykt og så gikk vi i mørket langs veien. Flott opplevelse det også faktisk. Det er som om vi er vi vår egen lille boble, og gutta må enda mer bruke nesen enn til vanlig. Det fikk jeg også merke godt et par ganger - de holdt på å dra meg ned i grøfta der de plutselig oppdaget noe som luktet herrrrlig. Jeg tror det må ha vært mus. De er begge tidvis ekstremt ivrig på å snuse i det litt høye, tørre gresset, tidvis skal det også graves.

Ruskeværtur

Det har vært litt smått kjedelig og ruskete vær i Vestfold i dag.
Men jeg har gått tur. Med på turen var en dame jeg har blitt kjent med på det store internetten, og Rick.

Det ble en veldig fin tur. Vi gikk fra Horten sentrum, langs vannet og ut på Karl Johans Vern. Dette er stranden nedenfor Vollen. Og det var DEILIG!

Rick likte ikke vannet eller temperaturen, men han fikk utfordringer nok på turen og hadde godt av det. Jeg fikk skravlet og det hadde jeg godt av. Damen fikk også skravlet, og jeg tror hun hadde godt av det hun også. Alt i alt en fin dag, og jeg har bestemt at slikt må jeg gjøre oftere. Bli kjent med nye mennesker altså.

Ryksåsen

Jeg harfunnet ut at Ryksåsen er et fint sted å gå tur med hundene. Det er passe nærme (må bruke bil da) og det er passe med skog, oppoversti og nedoversti og litt utsikt også.

Men når det har regnet tre uker i strekk sånn cirka, da er det ikke så enkelt å gå der. Stien blir full av vann, enkelte steder blir den en liten bekk og andre steder er den en diger dam som jeg og hundene må gå store omveier rundt.

Legg til at trærne har blader. På bladene er det vann. Og hva skjer når jeg går utenfor stien og innimellom trær? Jeg blir blaut!

Det er egentlig ikke noe problem at jeg blir blaut, så lenge jeg kan korte ned turen litt. Den ene biten går gjennom kratt og tistelskog, og der blir jeg litt mer blaut enn hva jeg synes er kult.

Hundene koser seg stort når vi går på Ryksåsen. De får på langline og får stort sett løpe fritt nå som båndtvangen er over. Jeg sørger for å ha med godbiter hver gang og trener masse innkalling med dem. Da er jeg bevisst på å bruke "Kom!" og ikke "På plass!" - siden jeg bare vil ha dem til meg for kontakt og belønning. De får løpe fritt igjen etterpå, så innkallingstreningen er til den dagen jeg TRENGER å få dem til meg.

I dag skinner solen. Ryktene sier at den skal skinne i morgen også. Da skal jeg ta med meg hundene og gå Ryksåsen igjen, men det er mulig at jeg går den to ganger. En gang med hver hund. De trenger begge litt alenetid også.

Romjulstur

 Odin og jeg har gått tur. Den lange runden som jeg kaller det.
Da vi hadde kommet vel halvveis så jeg en skiløper som krysset veien et stykke foran oss, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor han (eller hun) så så veldig grå ut i tøyet? Det så litt merkelig ut, som om det egentlig ikke var grått?
Skiløperen krysset, kom litt mer opp i høyden og hadde ikke grå klær i det hele tatt. De var sorte.

Jeg så etter hvert hvorfor det så grått ut - det var frostrøyk som lå nedi dumpa der skiløypa gikk. Utrolig flott syn!

Odin og jeg hadde en flott tur i klart solskinn. Nokså kaldt her og der var det, men vi holdt varmen oppe med fint tempo og god driv. Halvannen time brukte vi på turen - vel anvendt tid!