God Jul!

Vi har brukt to timer av julaften til å gå på tur med de firbente. Som dere kan se så er det godt vær og fine forhold for skogstur. Lite snø på jordene(omtrent ingenting egentlig) , litt snø i skogen og solskinn.

Begge hundene har fått løpt av seg stress og damp og uro. To timers tur der de løper mye lenger enn det vi går, snuser, leter etter mamma som gjemmer seg bak trær... det tar på en liten hundehjerne det. I tillegg måtte de posere for pappa flere ganger. DET er slitsomt det, for mamma står og lokker med godbit som de ikke får på LENGE!
Fine hunder som oppfører seg veldig pent i skauen når det er bare oss der.

Litt julaftenpratekos med mamma måtte Rick også ha.

Begge to er slitne og sover godt etter en slik tur. Selv har jeg tatt et deilig bad og skal straks starte på middagsmaten.
God jul til alle sammen!

Blefjelltur

 Vi, altså hundene og de to voksne i familien, har hatt ei overnatting på Blefjell i år.
Vi kom oss litt seint avgårde hjemmefra, men vi kom oss i alle fall av gårde. Og husket ikke helt hvordan stien gikk, for vi hadde jo tenkt å gå tilbake til et sted vi hadde teltet før. Så vi havnet litt ut i huttiheita - uten sti tilslutt, for den vi hadde fulgt gikk bare til noen hytter.
Høres det kjent ut? Jeg har aaaaldriii vært med på en sånn tur før. Neverever. ;-)

Vi kom til/krysset en annen sti, og ettersom den gikk oppover/nedover, og for å komme dit vi hadde tenkt å slå opp telt måtte vi gå nedover (eller ut i terrenget igjen) så gikk jo vi... oppover. Ukjent terreng, men en plass å sove på? Sikkert.

Vi gjorde det altså, og mulig at det var den beste plassen noen gang. I alle fall nesten. Om vi ikke tar med humpete terreng som gav oss vondt her og der. Men vi hadde kjempeflott utsikt, hundene løp fritt (i langline) og jeg fant et 'fossefall' der jeg strippet og vasket meg. Fyttekatta det var kaldt! Dæven det var godt! Etterpå altså.

Den største ulempen med stedet var vel myggen. Både jeg og hundene ble spist godt på av den lille, flygende vampyren. Men vi krøp heller fort inn i teltet for å roe egget, drikke Balder og lese. Gubbenglemte boka si i bilen, så han fikk låne min Prathcett-pocket. Hva jeg gjorde i stedet ser dere på bildet - jeg kosa med Rick!
Natten forløp fint. Litt sukking og stønning fra mannen, for han sov på en klump/kul i terrenget, og det må hele verden høre om. Minstemann - Rick - gikk litt ut og inn av soveposen min i løpet av natten. Var for varmt i soveposen, for kaldt utenfor, for varmt og... Odin gikk frem og tilbake for å finne den BESTE plassen å sove på, og den fant han her og så fant han den der og... Men vi sov faktisk, og det var godt.

Odin hadde fått på seg kløv med maten deres i. Da vi skulle hjem skulle han få den på seg igjen - og det var ikke en eneste protest. Tydeligvis var han litt stolt av å gjøre den jobben det var.

Gutta hadde i alle fall ingen problemer med å gå tur i mark og fjell. De sov i telt, de stakk ikke av og ble borte (vi passet på) når de gikk i langline og vi to tobente fikk også en flott tur sammen.
Teltet er testet skikkelig nå, og det fungerer som det skal. Vi har konkludert med at det er ikke plass til mer enn to voksne i det når vi skal ha med to hunder i tillegg. Det er greit nok - Stesønn er i den alderen der all fysisk aktivitet er bannlyst, så han kommer neppe til å bli med på tur med det første.

Fine guttene - og mamma'n i bakgrunnen

En stul vi gikk forbi på tur ned. Nordstulhytta stod det vel på skiltet...

Ryksåsen

Jeg harfunnet ut at Ryksåsen er et fint sted å gå tur med hundene. Det er passe nærme (må bruke bil da) og det er passe med skog, oppoversti og nedoversti og litt utsikt også.

Men når det har regnet tre uker i strekk sånn cirka, da er det ikke så enkelt å gå der. Stien blir full av vann, enkelte steder blir den en liten bekk og andre steder er den en diger dam som jeg og hundene må gå store omveier rundt.

Legg til at trærne har blader. På bladene er det vann. Og hva skjer når jeg går utenfor stien og innimellom trær? Jeg blir blaut!

Det er egentlig ikke noe problem at jeg blir blaut, så lenge jeg kan korte ned turen litt. Den ene biten går gjennom kratt og tistelskog, og der blir jeg litt mer blaut enn hva jeg synes er kult.

Hundene koser seg stort når vi går på Ryksåsen. De får på langline og får stort sett løpe fritt nå som båndtvangen er over. Jeg sørger for å ha med godbiter hver gang og trener masse innkalling med dem. Da er jeg bevisst på å bruke "Kom!" og ikke "På plass!" - siden jeg bare vil ha dem til meg for kontakt og belønning. De får løpe fritt igjen etterpå, så innkallingstreningen er til den dagen jeg TRENGER å få dem til meg.

I dag skinner solen. Ryktene sier at den skal skinne i morgen også. Da skal jeg ta med meg hundene og gå Ryksåsen igjen, men det er mulig at jeg går den to ganger. En gang med hver hund. De trenger begge litt alenetid også.

Søttendemaitur i tjueelleve

Vi har igjen begynt på turene våre. Vi har i dag gått på Ryksåsen. Vi er ikke sikre, men tror vi har gått ca 8 km.

Hundene har gått med langline begge to - og det har gått kjempegodt! Rick fikk en runde med sprutenergi når vi måtte ta en rast (noen måtte 'gjøre noe') og han løp og løp og løp i sirkel og frem og tilbake. Herlig fart, krappe svinger og skjitartig å se på.


Vi hadde med oss 'middag' - wienerpølser i mattermos. Rastet da vi var på 'toppen' - i den grad Ryksåsen kan kalles en topp - og satte oss ned for å spise. Odin stjal den første pølsa - rett ut av hendene på meg. Jævla PØBEL!! Men søt også da. Rick fikk seg også en liten bit pølse, men jeg må si at Odin var utrolig kjapp til å svelge i seg maten.

De fikk egen mat å spise - Odin hadde fått på seg hundekløv med litt mat i hver taske sånn at de også fikk noe å kose seg med. De lette opp middagen sin med stooor intensitet, mulig de var litt sultne?

Det var variert terreng å gå i. Alt fra bred og god sti - nesten skogsvei - der vi kunne gå alle i bredden, til smal og kronglete sti med masse buskas rundt. Ikke de store høydeforskjellene egentlig, så det ble mer en tur i skauen enn det ble en trimtopptur.

I skogen var det masse flott blomstring. Ikke alltid like enkelt å få tatt bilde av, men en tue med ville fioler med regndråpene på seg fremdeles måtte bare foreviges.
Vi gikk gjennom en liten 'dal' der det hadde vært hogst for en god stund siden - og jeg satte meg oppi et teppe av hvitveis for å vente på han som kom sist. Han måtte fotografere så mye for det var jo så masse fint der... Han har lagt ut et par bilder på fjesboka fra turen.

Vi så også masse liljekonvall. Enkelte områder duftet godt av liljekonvall, andre steder var det 'fersk' smågran og skogsbunn.
Turen tok oss ca tre timer inkludert matstoppen på 'toppen'. Vi møtte ingen i det hele tatt på turen så vi vet lite om hvor godt benyttet stiene er. Siden terrenget ligger så nære oss så kommer vi nok til å gå her flere ganger. Og vi kommer til å gå litt på de andre stiene som er her også.