Heklet teppe

I fjor ble jeg med på en crochet-along fra Drops Garnstudio. The Meadow kalte de det. Innmari moro for jeg lærte en del nye ting, og det var veldig mange forskjellige fargekombinasjoner å se. Dette er min. Det er det opprinnelige fargene, bare at jeg byttet hvitt og turkis sånn at Det som skulle være hvor ble turkis og motsatt.

Jeg er med på et nytt nå i andre farger og annet bomullsgarn, og jeg er like spent på resultatet nå. ☺

Livet med hund

For to innlegg siden skrev jeg om Odin og Rick og Norah. Og nevnte i en sidekommentar at gutta barket i hop på en tur i marka.

Etter hvert som Norah ble sykere og sykere, skjedde det oftere og oftere; Odin og Rick røk i tottene på hverandre og sloss.
Så døde Norah, og jeg håpet at gutta ble roligere og fant tilbake til balansen vi hadde hatt tidligere.

Der tok jeg feil, det eskalerte i stedet.

Hva gjør man så, når man har to hannhunder som sloss? Jo, man prøver å finne ut av hvor triggerne ligger - kanskje det er mulig å finne årsaken til slossingen fra det?

Trigger: Mat. Mamma (altså meg).
Årsaken til slossingen var altså ressursaggresjon. Mat er en ressurs, jeg er en ressurs. Rick har alltid slukt maten, og etter hvert som Norah ble dårligere så startet Odin med samme.

"Åh... jeg har det ikke bra! Narkose er no' dritt!"

Det ble umulig for meg å sitte i sofaen for å se på tv mens jeg spiste min mat. Ikke for at de begge skulle ha min mat, men fordi Rick ville ligge inntil meg og fordi Odin hadde lyst til å rappe maten min og dermed ville stå inntil meg.

Det hendte en del ganger at jeg omtrent lå i sofaen og holdt dem fra hverandre med føttene (Odin) og hendene (Rick) - og sånn kunne jeg ikke ha det.

Herregud, bilde nå igjen??

Så først fikk Rick satt inn en chip som kjemisk kastrerer han. Fire dager etterpå var det så ille mellom de to at jeg bare grein. Heldigvis trådte mamma og pappa til da - Rick fikk være hos dem til situasjonen hadde blitt bedre.

Det øverste bildet er fra den første turen gutta har sammen etter at Rick fikk asyl hos sine 'besteforeldre'. Vi gikk opp på Haugnyken sammen, og så gikk vi hjem til meg. Det var nok et forsøk på å ha guttene under samme tak - og det gikk til helvete. Så til de grader!

Rick fikk reise tilbake på asyl og Odin var hjemme med meg. Og jeg skjønte at de to kan ikke bo sammen, en må flytte.

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hvem som skal få en ny familie og hvem som skal bo igjen. Det er like sårt og vondt uansett hvilken hund det gjelder.

Mamma, jeg er VÅT! 

Jeg vurderte det ut i fra hvem som er mest tilpasningsdyktig, og det er Odin. Dermed ble det han som ble lagt ut på Facebook:
"Jeg vurderer å omplassere Odin siden gutta ikke går overens. Er det noen av mine venner som enten selv vil eller kjenner noen som vil ha hund i familien?
For de som ikke kjenner Odin:
Han er livsglad og sosial - på en halvmeters avstand. Elsker å følge med på det som skjer utenfor vinduene, elsker å gå tur og elsker å få tid nok til å snuse grundig på alt som er interessant. Vi snakker ikke bare om å lese avisoverskriftene; alt skal leses, inkludert billedtekster og faktabokser.
Odin liker å bruke hodet. Lete etter godbiter i stua, trene lydighet, trene på å finne noe/noen. Han har ikke trent spor, men det vil nok bli en annen ting han elsker å gjøre tror jeg. Når vi er på kursplass kan han være innmari flink til å følge med på hundefører - eller gi totalt beng. Ingen mellomting der i gården.
Som mange andre cairnterriere så er han veldig selvstendig. Han er full av vilje og egne meninger.
Han ble seks år i november, og det gjør vondt i et hundemammahjerte å omplassere. Men her er det ikke meg som er viktig, det er hundene."

 Tre minutter etter hadde han fått seg ny familie. 
Og bildene av Odin her er tatt etter hvert for min egen del: Odin som slapper av på kontoret etter å ha vært hos veterinær og fått stelt tenner. Odin på tur med meg opp på Haugnyken. Odin som er dusjet dagen før han skal reise.

Og bildet her - Odin i flyburet sitt, på tur til Evenes der han skulle reise i lasterommet mens mamma og pappa tok fly til Gardemoen.

Vel fremme ble han møtt av Siri og Viljar i sin nye familie.

Dagen etter, søndagen - som også var valentinsdag og morsdag - dro Rick og jeg sammen med ei venninne ut til Teigan og gikk tur ned til Uværshula og fjæra. Rick likte det ikke - det var mye snø på vei ned dit. 

Og bildet jeg fikk av Odin den dagen viser at han ikke trenger å tenke på snø. 

Siden da har jeg fått mange snapper som viser at Odin har det helt fantastisk det han er. Jeg fikk hilst på han sist sommer, og han var veldig tydelig på hvem som var flokken hans. Det var ikke meg for å si det sånn. Vondt i hjertet mitt samtidig som det viste meg veldig tydelig at jeg hadde tatt riktig avgjørelse.

 Rick har tilpasset seg livet som alenehund. Han får fanget mitt for seg selv, det er ingen andre som spiser maten hans (ikke satt noen gjorde det før heller​) og ingen å konkurrere om plassen med noen steder.

Han får alt fokus som den eneste hunden. Og alle mine bekymringer dreier seg jo også om han. 

Jeg vil gjerne ha en hund til. Men enn så lenge blir det bare Rick. 

Mørketid

På skyfrie dager kjennes det litt feil å si at vi har mørketid. Joda, vi ser ikke sola. Neida, vi har ikke så mange timene med dagslys. Jo, vi trenger egentlig lys på inne hele tiden.

Men når det ikke er så mange skyer på himmelen så blir det flott lys og fantastiske farger.

Om det er på jobb eller på tur i marka med hundene eller kjøretur - det er nesten verdt mørketiden alene når naturen viser seg fram sånn.

Dette bildet og det under er fra samme turen første søndag i januar. Strøna blir som en mørk pyramide og et godt blikkfang.

Dette er fra 'baksiden' av jobben min. Det er romjul 2015, klarvær og såvidt minusgrader.

Hesjanvollen - stranda et lite stykke unna der jeg bor - er ofte et turmål for meg og hundene. En dag i romjula 2015 - nysnø og klarvær. Kan Vesterålen bli bedre??

Og her er notstykket. Kuling og storm og drittvær. Dette er romjula 2015. Helt konkret er dette andre juledag, sånn en gang mellom elleve og tolv på formiddagen og jeg er på tur hjem fra Bø. Bøtunnellen er passert, men vi har ikke kommet til bebyggelsen enda.
Denne dagen er det snøvær og skikkelig uvær før det klarner opp og er gulle godt vær. Og så stormer det igjen. Denne dagen kommer han med en stein opp på veibanen i det jeg kjører over Hadselbrua, jeg treffer steinen og ødelegger felg og dekk.
Denne dagen er jeg veldig glad for gode venner som svarer "Ja, selvfølgelig" når jeg ringer og spør om de kan komme og hente meg og hundene.

Sånne dager som dette har vi enda ikke hatt noen av i 2016. Vi har hatt de fargerike med kaldt vær, og det er helt greit.

Året som har vært

I år som i fjor så har jeg vært VELDIG aktiv i bloggen. Superaktiv. Jeg har aldri vært så aktiv i bloggverden som det året som nå er i ferd med å renne ut... *host-host-lyver-ikke-nei-host* Jeg tar en liten oppsummering i ord og bilder - og se for dere at dette er verdens beste lysbildeshow.

Jeg har jo strikket, så klart. To par lester til mine to nieser. Mønsteret på dem er edderkopper og hodeskaller og... kattehoder eller djevelhoder. Jeg er ikke helt sikker på hva.  Kopptuene i samme bilde ble bursdagsgave til svigerinne - også strikket av meg. Jepp, I know. Jeg er dyktig!

 I tillegg har jeg strikket og tovet en slags sovepose til hundene - her vist frem ved hjelp av husets beste modell - Norah.
To av tre hunder i husholdningen har/hadde ikke underpels (sikkert mange interesante statistikker å lage på det) og trenger av og til litt ekstra hjelp for å holde på varmen. Det inkluderer når en av de er med meg på jobb for å hjelpe til med regnskapet...

Vi har vært i Bø noen ganger.
Gått tur i marka, hundene har sloss (rett etter dette bildet barket de i hop og ga seg ikke for det ble blod. Rick som blødde fra et lite kutt... Alt er bra nå da.) og vi har gått tur langs fjæra.

 I godt vær og i dårlig vær.

Odin har vært med 'bestefar' ut mens Ole herjet, og begge opplevde å bli løftet og ikke ha fotfeste noen meter da de kom 'nedpå bakkan' nedenfor fjøset.
Odin er nå blitt en smule skeptisk til vind. Skjønner ikke hvorfor...

Og vi har jo vært i Bø uten å gå de store eller lange turene. Det har egentlig vært mye vær dette året de gangene vi har vært der, så innimellom har det vært nok å gå til snuplassen og hjem, eller til Åsand Brygge og hjem.

Vi har også flyttet. Vi kan jo ikke bryte den årlige tradisjone, så en gang i året pakkes alt i esker, bil fylles og det bæres. Og bæres. Og bæres.

Til venstre representert ved et bilde av stua i den leiligheten vi flyttet ut av (lettere kaotisk to dager før flyttedag) og som dere ser så var det ikke akkurat danseplass der.

Og her er stuen i leiligheten vi bor i nå. Litt bedre plass for meg og tre hunder er det.

I ettertid er det ommøblert en del, noen nye møbler har kommet til og egentlig har bare en tv-benk blitt båret ut.

Vi har også vært på ferie. Hekta på campingvogna og kjørt - meg og tre hunder.

Vi startet med en overnatting etter Rognan. Uten vann på tanken og uten gass, for jeg fant ikke ut av det før jeg kjørte.
Neste overnatting var i Trondheim, og der fant jeg ut av vanntank, gass og også at enkelte campingplasser har nye løsninger for strøm. I tillegg fikk jeg 'skryt' for å kjøre på campingvognferie alene.
Stoppet i Trondheim var for å besøke en familie jeg ble kjent med for mange år siden. Vi gikk tur sammen, stakk innom Biltema og drakk kaffe og pratet. Vel tilbake i vogna fikk jeg laget meg middag - og når man (jeg) ikke har fått spist skikkelig siden frokost/lunsj - da er det fantastisk godt med varm mat.

 I løpet av turen ble et av prosjektene å få nappet ned Odin. Han ble nappet litt her og der, og jeg fikk hjelp av mange til det. Her har vi stoppet hos oppdretteren til Rick, og han tok masse pels av Odin. Litt hjelp fikk jeg til å holde rampegutten av andre jeg besøkte, og i Mjøndalen ble det også tatt mye pels. Til slut fikk han siste trimmen da vi besøkte kennel Tabassira.

Vi har vært innom Klypen altså (der oppdretteren til Rick bor) og sett hvordan de hadde det. Rick var overhodet ikke interessert i å bli der, så da Robert ville si ha det til gutten, var han overhodet ikke interessert i det. Han var nesten hysterisk redd for å bli glemt igjen der... Hørte vi "Mammadalt"?

Vi beøkte familie i Hønefoss, kjørte til Telemark og hadde det aldeles trivelig der (Norah sjarmerte seg på plass som hun alltid gjør) før vi kjørte videre til en campingplass utenfor Grimstad. Der var vi noen dager før vi kjørte videre. Besøkte venner og hunder i Mjøndalen gjorde vi, og vi stoppet i Horten sånn at Odin og Rick fikk hilst på 'pappa'. Odin var veldig, veldig glad for det, og overhodet ikke klar for å dra videre uten at 'pappa' var med.

Vi rakk et stopp i Nittedal og så et stopp hos kennel Tabassira før vi snudde vogn og bil og kjørte hjemover.

Høsten vår ble begivenhetsrik. Jeg måtte inn på sykehus en natt på grunn av feber, høy crp og magesmerter. De konkluderte med at det var divertikulitt, og det ble senere bekreftet når jeg fikk en slange med kamera.. ja, akkurat ja.

Men det å bli lagt inn på sykehus er ikke bare-bare når man er singel og har firbeinte hjemme. Jeg måtte ringe foreldrene mine, få dem til å kjøre fra Bø til Melbu og hente Odin, Rick og Norah. Heldigvis ble jeg utskrevet utpå dagen etter, så jeg kunne kjøre tilbake, hente de og mamma og så kjørte vi tilbake til Bø. Det tok litt tid før jeg var tilbake i gjenge igjen.

Vi har også blitt kattefosterhjem.

Hadia var ikke så lenge hos oss, bare en ukes tid. Hun har forøvrig nå flyttet til fast hjem.

Stacy-Rosita har vært lengst hos oss. En forvillett kattunge fra et fiskevær, fanget inn i fangstbur og veldig, veldig redd av seg.
Stacy hadde selskap av Hadia en ukes tid, senere bodde Lada her i noen få dager. Da Lada reiste, var savnet etter henne stort - Stacy mjauet på henne for å få henne tilbake. Så da ble det bestemt at Stacy skulle få flytte i et annet fosterhjem - der hun kunne få selskap av annen katt. Litt prøving for å finne rette katten til henne har hjulpet på, jeg var innom der på besøk i kveld og Stacy var faktisk ute og gikk på gulvet.

 I tillegg har høsten vært preget av at Norah ble syk. På slutten av sommerferien fikk hun diare, og den kom og gikk litt en stund før vi gikk til veterinær.
Vi prøvde mye og ymse, og til slutt fant de ut at hun hadde koli-bakterier i magen, og at hun var multiresistent. Det var bare en sort antibiotika hun ikke var resistent mot, og den sorten fikk hun. Hun gikk på den i nesten to runder uten at hun ble varig frisk.

Jeg merket at hun ikke var i form når hun overhodet ikke ville gå med på tur. Ikke kunne hun være igjen hjemme heller for da tisset hun ut hundesenger og -tepper. Så de siste ukene har jeg tatt med noe å bære henne i. Tidligere tok jeg henne inni jakka, men når det begynte å bli kaldt ute så ble det kaldt i halsen til meg samtidig som det var tungt å bære sånn.
Fisene og bæsjene hennes luktet dunder og død, i tillegg mistet hun masse pels. Og nå sist helg (med siste søndag i advent) så jeg at diareen hennes forverret seg. Jeg hadde bare et valg jeg kunne ta.

I dag reiste jeg med henne til veterinæren. Rett før halv tre i ettermiddag sluttet hjertet hennes å slå. Dronning Norah sover nå i hjertet mitt. Der har hun selskap av Tea.

I morgen reiser jeg med Odin og Rick til Bø for julefeiring. Vi skal la Norah få hvile der nedpå bakkan, og vi skal gå turer og se hvordan dagene våre blir.

Siste års produksjon.

Jeg har ikke oppdatert her på veldig, veldig lenge.Fy meg!
Så her kommer det som er gjort ferdig i 2014, sånn ca.

 

Jeg har heklet ferdig et pledd til ei nettvenninne som bestilte et av meg etter å ha sett bilde av det jeg heklet og gav bort i 2013 i bryllupsgave.
Mottakeren av dette var vedlig, veldig fornøyd. Jeg har hørt at det er/var i daglig bruk.

Jeg har to nieser som har bursdag med ca to ukers mellomrom. Så hva skal jeg finne på til dem? Det ble lester. Denne gang fikk de lester som kan brukes masse. De er strikket med to tråder, ett ensfarget og ett som skifter farge. Det som skifter farge er likt i begge parene, og så er det brukt lilla i det ene og rosa i det andre. Tykke pinner og vips! så ble de ferdige.

I tillegg til nieser har jeg noen svigerinner som har bursdag.
Det ble heklet. Og jeg har utviklet meg en fin måte å legge opp hvordan et teppe blir, og å holde det slik mens jeg hekler det sammen.

Du store tid så mye tid det går med til et slikt! Og jeg er litt lei akkurat nå, så det blir en stund til jeg fortsetter på det jeg har startet på til meg selv.

Teppe med bred mellomkant og liten ytterkant.

Teppe med smal mellomkant og bred ytterkant.

Og mens jeg var på heklebølgen... så ble det et par pulsvarmere til min tantes bursdag. Disse er heklet i Viking Nordlys.

Samme tante fikk en lue i samme mønster og garn i julegave, kusine fikk gråmelerte pulsvarmere i bursdagsgave og venninne fikk turkise til sin bursdag.

I tillegg har jeg vært med på hemmelig-nisse på et forum jeg er med på, og jeg heklet slike pulsvarmere som gave der også.











I tillegg har jeg strikket et pledd i Viking pleddgarn til nevø. Det tok jeg ikke bilde av, for det er bare strikket og ikke fancy eller noe. De heklede pleddene og det som er strikket til nevø har tatt det meste av håndarbeidstiden min dette året som har gått. Jeg har et par store ting til som jeg holder på med, og de vil ta tid de også. Men innimellom tror jeg at jeg skal strikke lester i år. Småprosjekter som det vises at jeg blir ferdig med fungerer fint som motivasjon av variasjon innimellom.

Oppdateringer?

Jeg strikker og hekler og går tur med hunder og trener, men det er lite av dette jeg kan legge ut her akkurat nå.
Så i mellomtiden foreslår jeg at dere går inn på det "arket" dere kan se over her som heter Trening. Der oppdaterer jeg nå minst ukentlig. For jeg er blitt så innmari flink att!

Og planen fremover på akkurat den fronten er å opprettholde tre treninger i uka en stund. Når jeg synes det går greit så kommer jeg til å legge på med en trening til. Jeg må bare finne ut om jeg skal ha to eller tre spinningøkter i uka og om CX'en kommer med uansett eller ikke. Litt av hvert å gruble på, sant?

Strikket ferdig

 Pute til bror. Som har bursdag i dag. Puta ble ferdig andre november og sendt sørover allerede da. Ser dere at jeg har strikket flettemønster i kanten?? Det er også flettemønster på toppen av pute.

Her er mønsteret i puta. Litt etter innfallsmetoden.

Småttisene

'Familien' har blitt utvidet. Den inkluderer nå Norah, en seks år gammel engelsk toyterrierdame. Hun er moren til Rick og flyttet til oss i oktober.
I starten på prøve, men nå ser det altså ut til at hun blir boende her. Hun stresser mindre her enn hun gjorde i en flokk med flere tisper, og jeg trives godt med å ha henne i hus.

Om Odin er like fornøyd vet jeg ikke, for Norah er en skikkelig tispe. Med andre ord setter hun på plass begge gutta når hun finner det for godt, og hun passer på at de ikke leker for mye. Eller leker i det hele tatt.
Hun smelter hjerter rundt om da. Alle synes hun er sååå søt (her representert ved en niese) og hun vet å benytte seg av det. Jeg får svi, jeg også. Det er derfor hun sitter inni genseren min på det første bildet... Skikkelig kosejente med stort varmebehov er hun.

Rick virker å være fornøyd med å ha fått morra si i hus. Hun steller ører på han, og det er jo kos. Synes han. Han synes også det er kos å snuse henne bak tjue ganger daglig. Ikke fullt så kos er det at hun får løpe litt mer fritt enn han, samtidig er han litt mer tøff enn henne når det gjelder dårlig vær. Hun er skikkelig frysepinne og vil helst ikke bevege seg så mye ute i kulden dersom hun kan la være. Å ligge tett inntil på et pledd derimot... DET er noe hun gjerne gjør!

Solheimturen vi hadde nå sist helg.

 Innimellom, sånn av og til, så drar hundene og jeg på besøk til mamma og pappa/mor og far mens de er på Solheim. Da pleier vi å overnatte. Og jeg sover som regel i det innerste rommet, men denne gangen måtte jeg nesten spa meg frem til senga på det andre sverommet. Jeg skriver 'nesten', for den som foretok spaingen (altså ryddingen) var mamma, ikke meg.
Og som alltid så får jeg senga full av hund. Bortsett fra Odin. Odin skal ikke sove med mamman sin, han skal sove i en annen seng. Han driver tidvis på med testing av andre senger, men det ender opp med at han sover i denne - som er pappas seng. "Du og meg, far!" tenker han nok, mens pappa selv kommer med en del andre kommentarer. De er gode venner på natta uansett. Helt til Odin vekket hele huset med et helvetes bråk av en bjefferunde nå sist gang. Jeg tror ikke klokka var halv fem engang, og ikke noe fikk han til å tie stille. Ikke etter å ha måttet ligge litt sammen med meggav han seg. Så han fikk komme inn til meg (under tvang) og vi skulle sove med lukket dør tenkte jeg.
Ett minutt etterpå lukket mamma på døra - "Det står en ælg her ute, må kom å sjå!"

Dagen etter var både mamma og pappa så imponerte over at Odin fikk med seg at elgen var der. Han så elgen enda flere ganger da, og hver gang med ei bjeffing så du skulle tro elgen var på tur inn stua.

Vi kjørte utover til Bø dagen før, altså på lørdag. Det var kaldtkaldtkaldt, men kjempeflott vær. Jeg måtte stoppe i ei busslomme på Myrland og ta dette bildet utover Sortlandssundet. Det var lett å se hvor sola befant seg bak fjella og nedi horisonten, og med den 'solsøylen' skjønte jeg at det var kaldt oppe i atmosfæren også.

Jeg merker at jeg har flyttet, men mørketiden er flott når bare været også er flott.

For se bare her så flott det var nedimot fjæra på Solheim. Nymånen titter opp i midten av bildet, isen på sjøen knitret og sprakk etter hvert som det ble mer og mer fjære, og det var omtrent ikke et vinddrag.

Solheim sett fra nedi bakkene. Vakkert og koselig, sant?

Det var bare Odin og jeg som gikk ned til fjæra. Det var aldeles for kaldt for de to andre å bli med ut såpass lenge som vi ble ute, så de fikk være igjen innendørs. Vel, fikk og fikk... De måtte. Det var aldeles ikke frivillig, og jeg hørte protestene fra Rick lang vei. Den hunden kan virkelig hyle når han er lei seg altså!

Odin derimot, han var storfornøyd! Han fikk både løpe litt fritt OG ha mamma for seg selv. Han fikk snuse så mye som han ville, markere akkurat DER og DER og tilogmed litt DER, og når det knitret og spraket fra isen så ville han sjekke det også. Det fikk han lov til, med litt forbehold. Isen var nemlig glatt og skrå, og det ble plutselig veldig skummelt synes vi begge. Kanskje mest meg som ikke var gira på å labbe uti isvann for å fiske opp en cairn som hadde sklidd uti sjøen... Odin klora seg fast, huket seg helt ned og kloret seg inn på trygg grunn igjen. Som en ekstra trygghet hadde jeg tatt fatt i langlina hans og holdt den temmelig stramt for hindre at han sklei lenger utpå.

Omtrent skyfri himmel og blikkstille vann. Klokka er halv ett og vi ser over til Sund.

Det er vel ca elleve minus ute og bare helt nydelig å være utendørs når jeg er godt kledd og holder meg i bevegelse.

Håndarbeid.

 Jeg har gjort en innsats på håndarbeidsfronten i det siste, selv om jeg ikke har blogget så mye. Grunnen til at jeg ikke har fått blogget er mangedelt, men dels fordi min kjære mobil streiket og måtte på verksted.

 Men jeg har strikket ett par nattlester til en venninne som hadde bursdag. De ble ferdige, men ikke helt tørre til dagen hennes.
Garnfargen ble kjøpt med tanke på henne faktisk, hun elsker denne fargen.

 Og jeg har påtatt meg et oppdrag også, nemlig å hekle et teppe likt som det jeg gav bort i bryllupsgave.
Her ligger lappene på kjøkkenbordet i Bø. Jeg la dem utover for å plassere dem og så samlet jeg de sammen og hektet de ihop med tråd sånn at jeg har dem i rekkefølge pr rad.
To rader er ferdighekla, og akkurat nå hekles de to radene sammen.

Her ligger lappene samlet i et digert fruktfat. Utrolig flotte farger!

Jeg har også strikket ferdig disse lestene. Det har tatt meg lang tid å få dem ferdige, men jeg likte mønsteret. Jeg tror den største utfordringen med det spesifikke mønsteret er å få opplegget pent. Det skal nemlig startes på tåtuppen, og det har litt lett for å bli litt for løst når første omgang er ferdig, men litt for stramt i det jeg skal til å strikke den første omgangen.

Må forske litt mere på dette.

Odin sin tur

 Endelig har jeg fått litt alenetid med mamma! Hun satte de to andre igjen hjemme og så gikk vi tur, bare oss to. Det var deilig skal jeg si deg! Vi gikk oppover der hvor vi har gått før og der det har vært så masse deilige hvite ulldotter å jage bort. Jeg kjente lukta etter mange av dem men så ikke en eneste en!
Mamma var litt glad for å være sammen med bare meg tror jeg også, for i dag gjorde vi sånt som vi sjelden gjør ellers - vi gikk utenfor stien. Gosj så masse deilig ulldott det lukta der! Men som jeg sa så fikk jeg ikke sett en eneste en.

Vi gikk ikke helt opp der vi bruker å snu denne gangen. Mamma sa at hun syntes klatringa vi gjorde var trim nok. Herregud da - hun kjenner jo meg - det er aldri nok! Jeg kan klatre og klatre og klatre og... Men jeg fikk godis da. Jeg gikk ved siden av mamma og så veldig intenst på henne og brukte sånn derre tanketriksing på henne og da måtte hun gi meg godbit. Det er ikke alle gangene hun skjønner hva jeg mener da, men innimellom er mamma litt smart.

Og tenk, hun er av og til litt så masse smart at hun har ommøblert i stua. Så når hun nå sitter der hun oftest sitter så er det mulig for meg å legge meg ved siden av henne! Å sove sammen med mamma er nemlig det beste. Aller helst i senga hennes også. Mamma sjøl påstår at hun ikke sover så godt når vi er der alle sammen, men det er jo ikke noe problem vel? Det er jo bare å plassere de to andre på kjøkkenet og så får jeg sove i senga?!