Konsert på nattetid

Da har vi hatt besøk av Muffin i noen dager. Det har ikke vært bare enkelt, for Muffin er ei lita og tander tispe uten stålvilje, og Odin er en stor og brutal gutt som ikke bryr seg om ordinær høflighet. I Odins verden har det kun vært tre ting som har vært interessante nå - spise mat, slikke tutte og jukke. Jeg er ikke interessert i å ha en hannhund som jukker over alt og på alle, så jeg prøver og prøver å venne av med den oppførselen. Vet ikke helt hvor godt jeg har lyktes (ikke godt ser det ut til ennå) og jeg kan vel i bunn og grunn bare håpe at det bedrer seg når han blir større.

Første natten sov Muffin sammen med meg i senga. Men jeg oppdaget at jeg sov dårlig av det, så de to påfølgende nettene har hun blitt plassert i bur. Nå sist natt var hun overhodet ikke fornøyd med det altså. Halv fire begynte hun med hylingen. Og hun fortsatte og fortsatte. Etter en halv time tok jeg tak i buret, flyttet det inn på et annet rom i andre enden av huset og lukket døren. Jeg burde ha lukket soveromsdøren også, men jeg fikk sovet litt innimellom i det minste.
Det hyggelige var at Odin ikke kom med et eneste pip. Jeg hørte på pustingen fra hans bur at han var våken, men han holdt kjeft. Veldig bra - det er jeg fornøyd med.

I dag blir Muffin hentet. Til hennes glede og Odins sorg tenker jeg. Hun har fått fristed på fanget mitt - der er det ikke lov å hverken herje eller sloss, og det har hun benyttet seg av. Begge har fått hver sine runder der en er i bur og den andre er løs. Og de har fått løpe ute sammen begge to. Det gikk ikke så bra - Muffin liker å løpe lenger enn hagen er, så de tok seg begge enkelt og greit over gjerdet (som er lagt flatt av all snøen) og løp en runde i kvartalet. De kom tilbake da - heldigvis. Og jeg har lært - de to luftes ikke lenger sammen, og uansett luftes de under oppsyn eller i langline festet til terrassen.

Erfaring fra senere på dagen: Odin kan trene litt selv om Muffin løper rundt og forstyrrer. Han virket litt irritert på henne et par ganger, men oppmerksomheten hans kan jeg ikke klage på. Jeg vet hvor stor fristelse hun kan være for han, så at han faktisk setter seg og ser på meg og har oppmerksomheten rettet mot meg/godbit - det er ikke verst altså.
Leken dem i mellom i dag har vært mer jevn. Han har også havnet underst i dag, og en gang da jeg løftet han opp siden han var øverst og hun liksom ikke slapp unna, da ble hun bare liggende. På rygg. På gulvet. TulleMuffin!
Men de har faktisk hatt perioder der de bare har spist på den samme tyggeleken eller bare sett på hverandre - eller hylt sammen fordi jeg gikk ut på terrassen uten dem. :knegg: Godt at det faktisk går an det også - å bare være sammen.