torsdag, september 29, 2011

Ryksåsen

Jeg harfunnet ut at Ryksåsen er et fint sted å gå tur med hundene. Det er passe nærme (må bruke bil da) og det er passe med skog, oppoversti og nedoversti og litt utsikt også.
Men når det har regnet tre uker i strekk sånn cirka, da er det ikke så enkelt å gå der. Stien blir full av vann, enkelte steder blir den en liten bekk og andre steder er den en diger dam som jeg og hundene må gå store omveier rundt.

Legg til at trærne har blader. På bladene er det vann. Og hva skjer når jeg går utenfor stien og innimellom trær? Jeg blir blaut!

Det er egentlig ikke noe problem at jeg blir blaut, så lenge jeg kan korte ned turen litt. Den ene biten går gjennom kratt og tistelskog, og der blir jeg litt mer blaut enn hva jeg synes er kult.
Hundene koser seg stort når vi går på Ryksåsen. De får på langline og får stort sett løpe fritt nå som båndtvangen er over. Jeg sørger for å ha med godbiter hver gang og trener masse innkalling med dem. Da er jeg bevisst på å bruke "Kom!" og ikke "På plass!" - siden jeg bare vil ha dem til meg for kontakt og belønning. De får løpe fritt igjen etterpå, så innkallingstreningen er til den dagen jeg TRENGER å få dem til meg.

I dag skinner solen. Ryktene sier at den skal skinne i morgen også. Da skal jeg ta med meg hundene og gå Ryksåsen igjen, men det er mulig at jeg går den to ganger. En gang med hver hund. De trenger begge litt alenetid også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar