onsdag, januar 06, 2016

Mørketid


På skyfrie dager kjennes det litt feil å si at vi har mørketid. Joda, vi ser ikke sola. Neida, vi har ikke så mange timene med dagslys. Jo, vi trenger egentlig lys på inne hele tiden.

Men når det ikke er så mange skyer på himmelen så blir det flott lys og fantastiske farger.


Om det er på jobb eller på tur i marka med hundene eller kjøretur - det er nesten verdt mørketiden alene når naturen viser seg fram sånn.

Dette bildet og det under er fra samme turen første søndag i januar. Strøna blir som en mørk pyramide og et godt blikkfang.
Dette er fra 'baksiden' av jobben min. Det er romjul 2015, klarvær og såvidt minusgrader.

Hesjanvollen - stranda et lite stykke unna der jeg bor - er ofte et turmål for meg og hundene. En dag i romjula 2015 - nysnø og klarvær. Kan Vesterålen bli bedre??
Og her er notstykket. Kuling og storm og drittvær. Dette er romjula 2015. Helt konkret er dette andre juledag, sånn en gang mellom elleve og tolv på formiddagen og jeg er på tur hjem fra Bø. Bøtunnellen er passert, men vi har ikke kommet til bebyggelsen enda.
Denne dagen er det snøvær og skikkelig uvær før det klarner opp og er gulle godt vær. Og så stormer det igjen. Denne dagen kommer han med en stein opp på veibanen i det jeg kjører over Hadselbrua, jeg treffer steinen og ødelegger felg og dekk.
Denne dagen er jeg veldig glad for gode venner som svarer "Ja, selvfølgelig" når jeg ringer og spør om de kan komme og hente meg og hundene.

Sånne dager som dette har vi enda ikke hatt noen av i 2016. Vi har hatt de fargerike med kaldt vær, og det er helt greit.

tirsdag, desember 22, 2015

Året som har vært

I år som i fjor så har jeg vært VELDIG aktiv i bloggen. Superaktiv. Jeg har aldri vært så aktiv i bloggverden som det året som nå er i ferd med å renne ut... *host-host-lyver-ikke-nei-host* Jeg tar en liten oppsummering i ord og bilder - og se for dere at dette er verdens beste lysbildeshow.

Jeg har jo strikket, så klart. To par lester til mine to nieser. Mønsteret på dem er edderkopper og hodeskaller og... kattehoder eller djevelhoder. Jeg er ikke helt sikker på hva.  Kopptuene i samme bilde ble bursdagsgave til svigerinne - også strikket av meg. Jepp, I know. Jeg er dyktig!




 I tillegg har jeg strikket og tovet en slags sovepose til hundene - her vist frem ved hjelp av husets beste modell - Norah.
To av tre hunder i husholdningen har/hadde ikke underpels (sikkert mange interesante statistikker å lage på det) og trenger av og til litt ekstra hjelp for å holde på varmen. Det inkluderer når en av de er med meg på jobb for å hjelpe til med regnskapet...


Vi har vært i Bø noen ganger.
Gått tur i marka, hundene har sloss (rett etter dette bildet barket de i hop og ga seg ikke for det ble blod. Rick som blødde fra et lite kutt... Alt er bra nå da.) og vi har gått tur langs fjæra.

 I godt vær og i dårlig vær.

Odin har vært med 'bestefar' ut mens Ole herjet, og begge opplevde å bli løftet og ikke ha fotfeste noen meter da de kom 'nedpå bakkan' nedenfor fjøset.
Odin er nå blitt en smule skeptisk til vind. Skjønner ikke hvorfor...
Og vi har jo vært i Bø uten å gå de store eller lange turene. Det har egentlig vært mye vær dette året de gangene vi har vært der, så innimellom har det vært nok å gå til snuplassen og hjem, eller til Åsand Brygge og hjem.






Vi har også flyttet. Vi kan jo ikke bryte den årlige tradisjone, så en gang i året pakkes alt i esker, bil fylles og det bæres. Og bæres. Og bæres.

Til venstre representert ved et bilde av stua i den leiligheten vi flyttet ut av (lettere kaotisk to dager før flyttedag) og som dere ser så var det ikke akkurat danseplass der.


Og her er stuen i leiligheten vi bor i nå. Litt bedre plass for meg og tre hunder er det.

I ettertid er det ommøblert en del, noen nye møbler har kommet til og egentlig har bare en tv-benk blitt båret ut.



Vi har også vært på ferie. Hekta på campingvogna og kjørt - meg og tre hunder.

Vi startet med en overnatting etter Rognan. Uten vann på tanken og uten gass, for jeg fant ikke ut av det før jeg kjørte.
Neste overnatting var i Trondheim, og der fant jeg ut av vanntank, gass og også at enkelte campingplasser har nye løsninger for strøm. I tillegg fikk jeg 'skryt' for å kjøre på campingvognferie alene.
Stoppet i Trondheim var for å besøke en familie jeg ble kjent med for mange år siden. Vi gikk tur sammen, stakk innom Biltema og drakk kaffe og pratet. Vel tilbake i vogna fikk jeg laget meg middag - og når man (jeg) ikke har fått spist skikkelig siden frokost/lunsj - da er det fantastisk godt med varm mat.

 I løpet av turen ble et av prosjektene å få nappet ned Odin. Han ble nappet litt her og der, og jeg fikk hjelp av mange til det. Her har vi stoppet hos oppdretteren til Rick, og han tok masse pels av Odin. Litt hjelp fikk jeg til å holde rampegutten av andre jeg besøkte, og i Mjøndalen ble det også tatt mye pels. Til slut fikk han siste trimmen da vi besøkte kennel Tabassira.

Vi har vært innom Klypen altså (der oppdretteren til Rick bor) og sett hvordan de hadde det. Rick var overhodet ikke interessert i å bli der, så da Robert ville si ha det til gutten, var han overhodet ikke interessert i det. Han var nesten hysterisk redd for å bli glemt igjen der... Hørte vi "Mammadalt"?

Vi beøkte familie i Hønefoss, kjørte til Telemark og hadde det aldeles trivelig der (Norah sjarmerte seg på plass som hun alltid gjør) før vi kjørte videre til en campingplass utenfor Grimstad. Der var vi noen dager før vi kjørte videre. Besøkte venner og hunder i Mjøndalen gjorde vi, og vi stoppet i Horten sånn at Odin og Rick fikk hilst på 'pappa'. Odin var veldig, veldig glad for det, og overhodet ikke klar for å dra videre uten at 'pappa' var med.

Vi rakk et stopp i Nittedal og så et stopp hos kennel Tabassira før vi snudde vogn og bil og kjørte hjemover.



Høsten vår ble begivenhetsrik. Jeg måtte inn på sykehus en natt på grunn av feber, høy crp og magesmerter. De konkluderte med at det var divertikulitt, og det ble senere bekreftet når jeg fikk en slange med kamera.. ja, akkurat ja.

Men det å bli lagt inn på sykehus er ikke bare-bare når man er singel og har firbeinte hjemme. Jeg måtte ringe foreldrene mine, få dem til å kjøre fra Bø til Melbu og hente Odin, Rick og Norah. Heldigvis ble jeg utskrevet utpå dagen etter, så jeg kunne kjøre tilbake, hente de og mamma og så kjørte vi tilbake til Bø. Det tok litt tid før jeg var tilbake i gjenge igjen.

Vi har også blitt kattefosterhjem.

Hadia var ikke så lenge hos oss, bare en ukes tid. Hun har forøvrig nå flyttet til fast hjem.









Stacy-Rosita har vært lengst hos oss. En forvillett kattunge fra et fiskevær, fanget inn i fangstbur og veldig, veldig redd av seg.
Stacy hadde selskap av Hadia en ukes tid, senere bodde Lada her i noen få dager. Da Lada reiste, var savnet etter henne stort - Stacy mjauet på henne for å få henne tilbake. Så da ble det bestemt at Stacy skulle få flytte i et annet fosterhjem - der hun kunne få selskap av annen katt. Litt prøving for å finne rette katten til henne har hjulpet på, jeg var innom der på besøk i kveld og Stacy var faktisk ute og gikk på gulvet.





 I tillegg har høsten vært preget av at Norah ble syk. På slutten av sommerferien fikk hun diare, og den kom og gikk litt en stund før vi gikk til veterinær.
Vi prøvde mye og ymse, og til slutt fant de ut at hun hadde koli-bakterier i magen, og at hun var multiresistent. Det var bare en sort antibiotika hun ikke var resistent mot, og den sorten fikk hun. Hun gikk på den i nesten to runder uten at hun ble varig frisk.

Jeg merket at hun ikke var i form når hun overhodet ikke ville gå med på tur. Ikke kunne hun være igjen hjemme heller for da tisset hun ut hundesenger og -tepper. Så de siste ukene har jeg tatt med noe å bære henne i. Tidligere tok jeg henne inni jakka, men når det begynte å bli kaldt ute så ble det kaldt i halsen til meg samtidig som det var tungt å bære sånn.
Fisene og bæsjene hennes luktet dunder og død, i tillegg mistet hun masse pels. Og nå sist helg (med siste søndag i advent) så jeg at diareen hennes forverret seg. Jeg hadde bare et valg jeg kunne ta.

I dag reiste jeg med henne til veterinæren. Rett før halv tre i ettermiddag sluttet hjertet hennes å slå. Dronning Norah sover nå i hjertet mitt. Der har hun selskap av Tea.

I morgen reiser jeg med Odin og Rick til Bø for julefeiring. Vi skal la Norah få hvile der nedpå bakkan, og vi skal gå turer og se hvordan dagene våre blir.

lørdag, januar 17, 2015

Siste års produksjon.

Jeg har ikke oppdatert her på veldig, veldig lenge.Fy meg!
Så her kommer det som er gjort ferdig i 2014, sånn ca.
 
Jeg har heklet ferdig et pledd til ei nettvenninne som bestilte et av meg etter å ha sett bilde av det jeg heklet og gav bort i 2013 i bryllupsgave.
Mottakeren av dette var vedlig, veldig fornøyd. Jeg har hørt at det er/var i daglig bruk.
Jeg har to nieser som har bursdag med ca to ukers mellomrom. Så hva skal jeg finne på til dem? Det ble lester. Denne gang fikk de lester som kan brukes masse. De er strikket med to tråder, ett ensfarget og ett som skifter farge. Det som skifter farge er likt i begge parene, og så er det brukt lilla i det ene og rosa i det andre. Tykke pinner og vips! så ble de ferdige.
I tillegg til nieser har jeg noen svigerinner som har bursdag.
Det ble heklet. Og jeg har utviklet meg en fin måte å legge opp hvordan et teppe blir, og å holde det slik mens jeg hekler det sammen.

Du store tid så mye tid det går med til et slikt! Og jeg er litt lei akkurat nå, så det blir en stund til jeg fortsetter på det jeg har startet på til meg selv.
Teppe med bred mellomkant og liten ytterkant.
Teppe med smal mellomkant og bred ytterkant.
Og mens jeg var på heklebølgen... så ble det et par pulsvarmere til min tantes bursdag. Disse er heklet i Viking Nordlys.
Samme tante fikk en lue i samme mønster og garn i julegave, kusine fikk gråmelerte pulsvarmere i bursdagsgave og venninne fikk turkise til sin bursdag.

I tillegg har jeg vært med på hemmelig-nisse på et forum jeg er med på, og jeg heklet slike pulsvarmere som gave der også.











I tillegg har jeg strikket et pledd i Viking pleddgarn til nevø. Det tok jeg ikke bilde av, for det er bare strikket og ikke fancy eller noe. De heklede pleddene og det som er strikket til nevø har tatt det meste av håndarbeidstiden min dette året som har gått. Jeg har et par store ting til som jeg holder på med, og de vil ta tid de også. Men innimellom tror jeg at jeg skal strikke lester i år. Småprosjekter som det vises at jeg blir ferdig med fungerer fint som motivasjon av variasjon innimellom.

torsdag, februar 06, 2014

Oppdateringer?

Jeg strikker og hekler og går tur med hunder og trener, men det er lite av dette jeg kan legge ut her akkurat nå.
Så i mellomtiden foreslår jeg at dere går inn på det "arket" dere kan se over her som heter Trening. Der oppdaterer jeg nå minst ukentlig. For jeg er blitt så innmari flink att!

Og planen fremover på akkurat den fronten er å opprettholde tre treninger i uka en stund. Når jeg synes det går greit så kommer jeg til å legge på med en trening til. Jeg må bare finne ut om jeg skal ha to eller tre spinningøkter i uka og om CX'en kommer med uansett eller ikke. Litt av hvert å gruble på, sant?

tirsdag, desember 24, 2013

Strikket ferdig


 Pute til bror. Som har bursdag i dag. Puta ble ferdig andre november og sendt sørover allerede da. Ser dere at jeg har strikket flettemønster i kanten?? Det er også flettemønster på toppen av pute.
Her er mønsteret i puta. Litt etter innfallsmetoden.

mandag, desember 16, 2013

Småttisene

'Familien' har blitt utvidet. Den inkluderer nå Norah, en seks år gammel engelsk toyterrierdame. Hun er moren til Rick og flyttet til oss i oktober.
I starten på prøve, men nå ser det altså ut til at hun blir boende her. Hun stresser mindre her enn hun gjorde i en flokk med flere tisper, og jeg trives godt med å ha henne i hus.
Om Odin er like fornøyd vet jeg ikke, for Norah er en skikkelig tispe. Med andre ord setter hun på plass begge gutta når hun finner det for godt, og hun passer på at de ikke leker for mye. Eller leker i det hele tatt.
Hun smelter hjerter rundt om da. Alle synes hun er sååå søt (her representert ved en niese) og hun vet å benytte seg av det. Jeg får svi, jeg også. Det er derfor hun sitter inni genseren min på det første bildet... Skikkelig kosejente med stort varmebehov er hun.
Rick virker å være fornøyd med å ha fått morra si i hus. Hun steller ører på han, og det er jo kos. Synes han. Han synes også det er kos å snuse henne bak tjue ganger daglig. Ikke fullt så kos er det at hun får løpe litt mer fritt enn han, samtidig er han litt mer tøff enn henne når det gjelder dårlig vær. Hun er skikkelig frysepinne og vil helst ikke bevege seg så mye ute i kulden dersom hun kan la være. Å ligge tett inntil på et pledd derimot... DET er noe hun gjerne gjør!

fredag, desember 13, 2013

Solheimturen vi hadde nå sist helg.

 Innimellom, sånn av og til, så drar hundene og jeg på besøk til mamma og pappa/mor og far mens de er på Solheim. Da pleier vi å overnatte. Og jeg sover som regel i det innerste rommet, men denne gangen måtte jeg nesten spa meg frem til senga på det andre sverommet. Jeg skriver 'nesten', for den som foretok spaingen (altså ryddingen) var mamma, ikke meg.
Og som alltid så får jeg senga full av hund. Bortsett fra Odin. Odin skal ikke sove med mamman sin, han skal sove i en annen seng. Han driver tidvis på med testing av andre senger, men det ender opp med at han sover i denne - som er pappas seng. "Du og meg, far!" tenker han nok, mens pappa selv kommer med en del andre kommentarer. De er gode venner på natta uansett. Helt til Odin vekket hele huset med et helvetes bråk av en bjefferunde nå sist gang. Jeg tror ikke klokka var halv fem engang, og ikke noe fikk han til å tie stille. Ikke etter å ha måttet ligge litt sammen med meggav han seg. Så han fikk komme inn til meg (under tvang) og vi skulle sove med lukket dør tenkte jeg.
Ett minutt etterpå lukket mamma på døra - "Det står en ælg her ute, må kom å sjå!"

Dagen etter var både mamma og pappa så imponerte over at Odin fikk med seg at elgen var der. Han så elgen enda flere ganger da, og hver gang med ei bjeffing så du skulle tro elgen var på tur inn stua.


Vi kjørte utover til Bø dagen før, altså på lørdag. Det var kaldtkaldtkaldt, men kjempeflott vær. Jeg måtte stoppe i ei busslomme på Myrland og ta dette bildet utover Sortlandssundet. Det var lett å se hvor sola befant seg bak fjella og nedi horisonten, og med den 'solsøylen' skjønte jeg at det var kaldt oppe i atmosfæren også.

Jeg merker at jeg har flyttet, men mørketiden er flott når bare været også er flott.

For se bare her så flott det var nedimot fjæra på Solheim. Nymånen titter opp i midten av bildet, isen på sjøen knitret og sprakk etter hvert som det ble mer og mer fjære, og det var omtrent ikke et vinddrag.

Solheim sett fra nedi bakkene. Vakkert og koselig, sant?
Det var bare Odin og jeg som gikk ned til fjæra. Det var aldeles for kaldt for de to andre å bli med ut såpass lenge som vi ble ute, så de fikk være igjen innendørs. Vel, fikk og fikk... De måtte. Det var aldeles ikke frivillig, og jeg hørte protestene fra Rick lang vei. Den hunden kan virkelig hyle når han er lei seg altså!

Odin derimot, han var storfornøyd! Han fikk både løpe litt fritt OG ha mamma for seg selv. Han fikk snuse så mye som han ville, markere akkurat DER og DER og tilogmed litt DER, og når det knitret og spraket fra isen så ville han sjekke det også. Det fikk han lov til, med litt forbehold. Isen var nemlig glatt og skrå, og det ble plutselig veldig skummelt synes vi begge. Kanskje mest meg som ikke var gira på å labbe uti isvann for å fiske opp en cairn som hadde sklidd uti sjøen... Odin klora seg fast, huket seg helt ned og kloret seg inn på trygg grunn igjen. Som en ekstra trygghet hadde jeg tatt fatt i langlina hans og holdt den temmelig stramt for hindre at han sklei lenger utpå.

Omtrent skyfri himmel og blikkstille vann. Klokka er halv ett og vi ser over til Sund.

Det er vel ca elleve minus ute og bare helt nydelig å være utendørs når jeg er godt kledd og holder meg i bevegelse.


Håndarbeid.

 Jeg har gjort en innsats på håndarbeidsfronten i det siste, selv om jeg ikke har blogget så mye. Grunnen til at jeg ikke har fått blogget er mangedelt, men dels fordi min kjære mobil streiket og måtte på verksted.

 Men jeg har strikket ett par nattlester til en venninne som hadde bursdag. De ble ferdige, men ikke helt tørre til dagen hennes.
Garnfargen ble kjøpt med tanke på henne faktisk, hun elsker denne fargen.
 Og jeg har påtatt meg et oppdrag også, nemlig å hekle et teppe likt som det jeg gav bort i bryllupsgave.
Her ligger lappene på kjøkkenbordet i Bø. Jeg la dem utover for å plassere dem og så samlet jeg de sammen og hektet de ihop med tråd sånn at jeg har dem i rekkefølge pr rad.
To rader er ferdighekla, og akkurat nå hekles de to radene sammen.

Her ligger lappene samlet i et digert fruktfat. Utrolig flotte farger!
Jeg har også strikket ferdig disse lestene. Det har tatt meg lang tid å få dem ferdige, men jeg likte mønsteret. Jeg tror den største utfordringen med det spesifikke mønsteret er å få opplegget pent. Det skal nemlig startes på tåtuppen, og det har litt lett for å bli litt for løst når første omgang er ferdig, men litt for stramt i det jeg skal til å strikke den første omgangen.

Må forske litt mere på dette.

lørdag, november 02, 2013

Odin sin tur

 Endelig har jeg fått litt alenetid med mamma! Hun satte de to andre igjen hjemme og så gikk vi tur, bare oss to. Det var deilig skal jeg si deg! Vi gikk oppover der hvor vi har gått før og der det har vært så masse deilige hvite ulldotter å jage bort. Jeg kjente lukta etter mange av dem men så ikke en eneste en!
Mamma var litt glad for å være sammen med bare meg tror jeg også, for i dag gjorde vi sånt som vi sjelden gjør ellers - vi gikk utenfor stien. Gosj så masse deilig ulldott det lukta der! Men som jeg sa så fikk jeg ikke sett en eneste en.

Vi gikk ikke helt opp der vi bruker å snu denne gangen. Mamma sa at hun syntes klatringa vi gjorde var trim nok. Herregud da - hun kjenner jo meg - det er aldri nok! Jeg kan klatre og klatre og klatre og... Men jeg fikk godis da. Jeg gikk ved siden av mamma og så veldig intenst på henne og brukte sånn derre tanketriksing på henne og da måtte hun gi meg godbit. Det er ikke alle gangene hun skjønner hva jeg mener da, men innimellom er mamma litt smart.

Og tenk, hun er av og til litt så masse smart at hun har ommøblert i stua. Så når hun nå sitter der hun oftest sitter så er det mulig for meg å legge meg ved siden av henne! Å sove sammen med mamma er nemlig det beste. Aller helst i senga hennes også. Mamma sjøl påstår at hun ikke sover så godt når vi er der alle sammen, men det er jo ikke noe problem vel? Det er jo bare å plassere de to andre på kjøkkenet og så får jeg sove i senga?!

torsdag, oktober 24, 2013

Produksjon

 Jeg har gjort litt ferdig, men som vanlig så er jeg ikke den kjappeste med å ta bilder av det jeg har gjort.
Vel, dette teppet er nokså nettopp ferdig. Nokså nøyaktig en uke siden jeg heklet siste masken og festet siste tråden. Her ligger det til blokking, og fargene er mye penere i virkeligheten enn hva de ble på bildet.
Teppet er ikke lenger i min eie, det ble pakket dagen etter og så gitt som bryllupspresang til et par venner av meg som giftet seg.

Sjalet ble ferdig rett etter sist jul. Og gitt i bursdagsgave nå i oktober. Det er bouclégarn av mohair, kjøpt på Telespinn i fjor høst. Av alt garnet jeg kjøpte der så er det dette som er blitt ferdig. Så langt. Jeg har en genser som jeg må rekke opp fordi den ble for stor, så det er ikke det at jeg ikke har GJORT noe med garnet. Bare ikke gjort meg ferdig...

onsdag, september 25, 2013

Utstillingshelg

Vi har vært på utstilling. Vi = Rick og meg samt 'opplæringshundeeier'. Eller noe sånt. Vi hadde med oss en dame som har hund men aldri har vært på utstilling før.
Vi trengte ikke kjøre så langt denne helgen for å få stilt 'oss' ut heller. Vi kjørte bare til Sortland. Veldig flott for det var ikke så trangt om plassen rundt ringene, og det var store og gode ringer også. 
Rick slapper av i mammas fang. Og jeg venter på gruppefinalene...
Som seg h ør og bør på en utstilling så er det pent antrekk, og et antrekk som ikke gjemmer bort hunden.
Jeg er så heldig å ha en hund som for det meste stiller seg selv. Rick kan gå (når det ikke er høyt gress. Høyt gress er uff og æsj og uff og...) pent og han kan stå pent.
Av og til kan han sitte også. I sær når han synes mamma er for treig med godbitene.
Og når dommeren synes at Rick er så pen at han skal få den gule og røde sløyfen... da må det taes ekstra bilde. Sånn for at oppdretteren skal kunne få et bilde om han trenger det.

Dette er lørdag, og Rick ble altså BIR.
I gruppefinalen gikk det slik det ofte går når man heter "Engelsk toyterrier" - inn og ut. Dvs at dommeren ikke synes om hunden i det hele tatt og vi får en "Thank you" og går ut og pakker sammen og drar hjem.
Søndag har jeg kledt på meg litt mer, men fremdeles sånn at hunden ikke blir borte mot mine klær.
Dommeren denne dagen var norsk, og kommenterte at Rick både hadde tenner og pels. "Det er ikke verst når man er en engelsk toyterrier!"

Og når hun da velger å gi han den røde og gule sløyfa og lar han bli BIR så smaker det ekstra, ekstra godt altså.

Han fikk forresten også cert begge dagene.
I gruppefinalen rakk vi ikke opp til plassering denne dagen heller.
Men vi hadde en dommer som tok hunden opp på bord og så på han og vurderte. Dermed visste jeg at han hadde SETT på hunden, og når han valgte andre hunder som penere/mer rasetypiske, så var det greit. For han hadde faktisk vurdert hunden min, og det er ikke alltid jeg opplever at de har det. Så jeg gikk bort etterpå og takket han for det.

Det var forresten ektemannen til dommeren som tidligere på dagen gav oss BIR.

Utstilling er det mange ulike meninger om. Men det er nå det verktøyet som finnes for å avgjøre hvor godt en hund følger rasestandarden og hvor bra det er om den skal bringe genene videre i rasen. Og jeg synes Rick har såpass mange gode kvaliteter at jeg gjerne lar andre se på han og se om de er enig med meg.
I tillegg... så er utstilling nokså sosialt på mange vis. Jeg prater med andre hundeiere og oppdrettere om deres raser og spør og lærer mye nytt. Neste gang vi skal i ringen er i oktober. Da er det stort cert, og om Rick får et slikt så er han champion.

søndag, september 15, 2013

Vi finner oss til rette..?


Vi har testet verandaeni det nye huset. Rick synes gulvet der er litt kaldt selv på varme dager og at det er aller best på fanget til mamma'n. Odin er fornøyd så lenge han har noe å ha utsikt over.
Det er ikke inngjerdet eiendom - i alle fall ikke inngjerding som fungerer godt nok til å holde hundene inne - og siden det ikke er port på verandaen heller må de være i bånd når vi sitter ute.


Odin har, som vanlig får jeg nesten si, funnet ut hvilken vinduskarm det går an å sitte i. Heldigvis er denne LITT høyt oppe og det blir LITT vanskelig å komme seg opp dit, spesielt når jeg har satt potteplanter der, et lite bord midt foran og egentlig gjort det litt mer komplisert enn før. 
Husbykollen sett fra Haugnyken. Første tur.






Vi har også gått turer. I litt annet terreng enn vi er vant til fra Vestfold.

Og med litt andre utfordringer enn vi har vært vante til også:
- Sau.
- Kyr.
- Nedoverbakke.
- Nedoverbakke med sau i nærheten.


Melbu, fra Haugnyken.


På den andre siden er det en del utfordringer som vi slipper å tenke på:
- Flått.
- Orm.












Sti videre inn i Melbumarka, etter at vi var på Haugnyken
Så kommer de utfordringene jeg ikke ville tenkt på på forhånd: Hvor i helsike er vi nå??? De utfordringene kommer når vi går en sti vi ikke aner hvor ender. Og sånne utfordringer liker jeg veldig godt egentlig.

Her har vi gått videre fra Haugnyken og bakover. Det har jeg gjort en gang før, og da sammen med eksen, sønnen hans, familien Johansens Prosjekter, Tea og ei kusine. Vi gikk oss bort. Vi havna utpå ei myr. Vi blei gjørmete og våte alle sammen. Men vi hadde det gøy!

Denne gangen gikk vi oss ikke bort, hverken Odin, Rick eller jeg. Men vi ble litt gjørmete likevel, for stien var periodevis en bekk.




Utsikten rett før vi når toppen av Haugnyken - mot Melbu.
Og bildene lyver ikke - vi har alltid godt vær her oppe. Alltid. Det regner ikke. Det er aldri tåke her. Ikke mørkt og kaldt nei...

En grunn til å ta slike bilder som dette er jo nettopp for å ha noe å se fram til når det er mørkt, vått og kaldt...
Utsikten mot Haug og Hersjanvollen.
Melbu City. I solskinn.

Eneste gangene jeg har gått opp på Haugnyken i år har vært i solskinn.
Odin studerer ei bjørk mens vi tar en pust i bakken. Vi er på tur opp til Husbykollen. De spreke bruker vel ca 35 minutter opp. Jeg er ikke så sprek. I tillegg skal jeg håndtere disse to sauegale hundene som elsker å bjeffe mot og dra mot sauene. Jadda!
Men vi kom oss opp på Husbykollen, og Odin var ikke interessert i at matmor skulle ha matpause - han ville gå videre. Så det gjorde vi - gikk litt videre. Her inspiseres kanten. Det er langt ned herfra og Odin var ikke den som gikk lengst ut mot kanten. Rick er litt tøffere sånn sett faktisk.
Vi hadde en fantastisk tur. Selv om jeg fikk gnagsår allerede på tur opp... Og selv om jeg kunne konstatere at fjellstøvlene mine nå var oppbrukte.
Utsikt mot Haug fra Haugnyken. Fantastisk vær!
På tur fra Bø etter farmors begravelse måtte jeg stoppe og ta noen bilder.

Blikkstille vann, flott sol og fantastiske farger.

Til og med speilet Reka seg i vannet.












Så så langt har vi funnet oss greit til rette. Siden farmor ble syk og døde kort tid etter at jeg kom hjem så ble mye satt på vent en stund. Og i dag (søndag) har vi vært innom kirkegårdenog sett til henne, farfar, mor og far og onkler. Jeg kastet et blikk til oldemor og oldefar også. Alt stod vel til der, og alt står vel til med meg og hundene.

fredag, september 13, 2013

Flytteprosess

Da har jeg flyttet. Fra mitt fine og gode hus i Vestfold til et hus som ikke er mitt og som befinner seg i Vesterålen.

Å flytte - bare ett år etter forrige flytting - blir ikke lettere selv om det er kort tid siden sist. Det var egentlig nesten tyngre, synes jeg.
Men jeg pakket sammen alt mitt og fikk sendt det med flyttebyrået. De parkerte i innkjørselen min og stod der i ca 24 timer (pga kjøre- og hviletid), og det var en nokså stor bil jeg fikk.


Etter avsending av flyttelass var det bare å lete fram vaskebøtte og såpe og...
Jeg hadde tre ettermiddager pluss overleveringsdagen på meg til å få vasket alt. Det ble lange dager og lite søvn.

Bildet er tatt aller siste dag. Det å ta bilde sånn - der jeg ser positiv og smilende ut og med fullt av overskudd - var måten jeg prøvde å motivere meg selv til en aller, aller siste innsats. Jeg klarte det!
Men jeg rakk ikke å klippe plenen før jeg overlot nøklene til
leietaker.






 Kjøringen nordover gikk fint.
Hundene var eksemplariske i bilen og holdt seg rolige i mange, mange timer. Så da vi stoppet etter fem timers kjøring andre dagen så tok vi en times pause nesten. Gikk litt rundt så de fikk gjort litt av hvert, inkludert snust rundt.
Rick er ei pingle til å drikke på tur,så løsningen ble rett og slett å gi han vann med mat i. Nok mat til at han ikke skjønte at han ble lurt.

Her er det pitstopp på Bognes og vi venter på ferga som skal ta oss over til Lødingen. Jeg er sliten og hundene er gira og har masse futt.

Da vi kom frem til Melbu tok jeg dem med på en kjapp tur rundt 'kvartalet' - og så var det matpause på meg og rett etterpå kvelden.

Vi startet å kjøre fra Horten på onsdag og var fremme på Melbu på torsdag kveld. Dermed fikk vi fredag og en helg på å slappe av før ny jobb.