Det er da vel ikke julenissen?

For det er litt for tidlig på året til at man skal se den nå??

Odin ville ikke stå så veldig stille i går kveld når jeg skulle ta bilde av snøtrynet hans. Dette er det beste jeg fikk til. Jeg kan se det ene øyet hans - det lyser litt blått av blitsen. Vet ikke om andre ser det - eller om han ser helt snøblind ut?

Snøvalpen

Odin og jeg har vært ute i kveld. Jeg dyttet noen biter godis ned i snøen og Odin gravde etter dem. Han så ut som en snøball etterpå. Stor stas for både to- og firbent.

Ny genser på gal hund.

Det er ikke lett å ta gode bilder av en hund som har bestemt seg for at det ser veldig spennende ut, det der som mamma holder i hendene. Med valp blir det ennå verre.
Og valpen ser gal ut...

Egentlig så driver han og hopper etter kamera. Jeg får ikke sett hvordan bildet blir der og da - jeg må bare satse på at det klarer å fokusere mens jeg sitter på gulvet og løfter kamera høøøyt over hodet for å ta bilde.
Han ser ikke riktig god ut - lysende øyne og litt psyk - og så med en halvveis frikete hippiefarget genser på seg. Hva ER det disse foreldrene hans tenker på da gitt??


Sånn ser genseren ut når Odin står pent. Den er litt lang. Bildet er litt ute av fokus. Det meste kunne nok vært bedre på dette bildet - men ørene er i alle fall stående. Og nesten fine pelsmessig sett.
Valpen er ikke lenger så begeistret over å få på seg klær. Det er så dumt å ta på sånt fordi det er jo bare så dumt - og det må protesteres en del på det der altså! Vel, jeg vil ikke ha en sjuk hund, og jeg bestemmer, så skal vi være ute en stund så blir det med genser på seg ja.

Flinke mamma

Denne er strikket av moren min. Sisu og Kitten Mohair sammen brukt - og jeg har hatt den på meg hver dag siden den kom. Veldig myk, varm og god. Liker fargene også, så dette er en jakke jeg vel kommer til å bruke masse.

Luftetur

Vi koser oss veldig på lufteturen vi har sammen på dagtid. Jeg koser meg masse med å ha Odin løpende rundt, med å se på ham, prate med ham og så smått trene litt med ham. Han koser seg med å få løpe rundt om, undersøke, tisse, snuse mer og få godbiter.
Jeg synes denne tiden med han er så fin og god at jeg nesten ikke har lyst til å ha ham hjemme mens jeg er på jobb. Han er rolig, litt kosete og veldig oppmerksom. Det er en fryd å observere hvordan han reagerer på lyder, nye ting, snø og i det hele tatt verden.

I dag sov han i sju timer før han ble luftet - og taklet det aldeles fint. Flinke gutten min!

Kjære vene...

Odin. Dopapir. Trenger jeg si mer?
(Jeg sa litt da jeg oppdaget dette altså. Skal ikke gjengis her.)

Le Bandit!

Det er Odin det.
Røverbanditt og pelskledd sjarmør.

Vi har nå hatt han her i to uker og vel så det. Det er på tide å bli litt mer faste i rutinene og se litt mer på hva vi har fått. Hvem er nå egentlig denne Odin? For å få litt ekstra sus på disse tingene skal vi i neste uke på valpekurs. Tidligere i uken var vi på teoridelen av kurset.
Odin er jo som kjent en terriergutt. Av den svært selvstendige biten terrier - en cairn terrier. Det byr på en del utfordringer med tanke på alle de ting en valp skal teste oss på, for det er ikke alltid stor hjelp i å 'straffe' - det har jeg vært innom tidligere. På teorikvelden fikk vi et par andre råd - det ene er jo å se hva som er i ferd med å skje før handlingen - og så avbryte den, og det andre er å kommandere han i 'Sitt!' og så vente litt før belønningen blir gitt - fordi han da vil ha roet seg litt ned.

Luren og Odin hadde en diskusjon på søndag forresten. Han satt/stod på Lurens fang/knær mens vi så på tv, og noe hadde han gjort som fikk Luren til å snakke til han. Og banditten svarte - og hele kroppsholdningen og tonefallet til ham var herlig banditt og aldeles knussjarmerende ramp. Om han er like knussjarmerende når han er voksen og gjør det samme..? Jeg tviler. Jeg koser meg med det som er sjarmerende nå som han er valp, og så bruker vi tiden til å forme han slik at han blir den flotte gutten vi ser konturene av nå.
Jeg har forresten lyst til å trene lydighet med han. Ikke bare enkel lydighet til hverdagsbruk, men også få han opp i klassene. Jeg tror at når jeg finner den rette måten å motivere han på så kommer han til å bli fantastisk å jobbe slik med.

Han er en fremmelig liten banditt også. Valper skal ikke gå ned trapper selv, men Odin har bestemt seg for at dette kan han (fant ut av det i løpet av uka). Uansett hva mamma sier - Odin kan gå i trapp! Ikke like elegant - av og til sklir han ned trinnet på magen, men gir seg ikke - ned skal han.
Så han går nå ned i gangen for å hente vinterskoene mine, dra en opp trappa og så gå på badet med den... I går hadde jeg tatt med meg jobb hjem og satt ved spisebordet da jeg hørte han syte og pipe og klage så en skulle tro han hadde satt poten fast et sted. Jeg skjønte at han ikke satt fast egentlig, for jeg hørte også rabalderet. Så jeg måtte snu litt på meg og se. Han klaget rett og slett fordi det var så vanskelig å få den tunge skoen opp trappetrinnene! *flire ennu ved tanke på det synet*

Har jeg nevnt at han har lært seg å sitte og se på meg før han får maten? Det er så vidt han rekker å gjøre det - og det er såvidt jeg rekker å sette ned skålen hans før han stuper oppi den. Mat er deilige greier. :) Det er godt med en hund som ikke er vanskelig i matveien i alle fall.

På sin første lange tur

I går gikk startskuddet for Odin som turgåer. Som nybegynner lytter han til erfarne turgåere og kledte seg varmt. Det ble premiere for bruk av hjemmestrikket genser også. Som sin første tur lyttet han også til rådet om å ikke legge ut på langtur uforberedt. Tusen gikk derfor bare til nærbutikken og hjem igjen.
Klok som Odin er valgte han ikke bare å si i fra om hvor ferden gikk, han tok også med seg kjentfolk. Et meget smart trekk, for når genseren viser seg å være for stor og det er lett å sette seg fast inni den... Da er det godt å hjelpen nær.
Turen ble gjennomført med slik iver og energi at det ble tatt ny testtur i dag. Og mamma har lovet Odin at genseren skal toves litt - kanskje den holder seg bedre på da.

Sove

Jeg tok lillegutt med meg for å legge oss nå i kveld. Odin ble plassert i buret sitt som står på nattbordet ved siden av meg.
Så kom jeg på at jeg måtte hente vekkerklokka - og i samme slengen avsluttet jeg diverse på pc og slo den av.
Vanligvis ville jeg ha hørt vill gråting over at verden er urettferdig og at han er i buret. Men dette var altså det som møtte meg nå. Odin hadde lagt seg ned for å sove og gløttet såvidt opp da jeg kom. Da er det vel snart på tide å flytte buret på gulvet tenker jeg.

Valpenytt

Ny valp i huset... det er interessante saker. Odin er en ramp og en rabbagast og tågnager og stabeis og... vi er aldeles på knærne. :)

Han begynner lære seg noen rutiner her. Nattestid går greit. Han sover i bur og jeg setter det på nattbordet, så han kan se meg i løpet av natta. Han er lite våken - kommer en lyd en gang en og annen natten, og da er det bare for meg å snue meg mot buret igjen, evt stikke noen fingre inn til han - og så er det stille igjen.
Han har roet seg LITT med biting av fingre, tær og klær. Vi har brukt både "Nei!", avledning og det å ta han i nakkeskinnet for å få han til å stoppe. Avledning funker best - i sær om det følger en godbit med. Jeg har også brukt avledningen til å lære han å se på meg når jeg sier "Odin", han kan sånn passe komme til meg og han kan sånn passe "sitt".
Nå begynner jeg vel også å lure på om avledningen har fungert litt for bra, for jeg tar han i å bite tærne mine, gi seg med en gang jeg sier "Nei" for så å sette seg ned og se forventningsfullt opp på meg. Ergo har jeg begynt med ros når han gir seg.

I helgen fikk vi besøk av tre griffoner. Muffin - gammel kjenning for oss siden hun har vært hos oss i noen uker - var også med. De to valpene holdt det gående i fire timer - mer eller mindre uavbrutt. På bildet ser vi "Elmers" til venstre, så Odin og under Odin er Muffeluffejenta. Hun koser seg med en tyggepinne, han koser seg med henne... Jeg er spent på om han kommer til å fortsette med den ridingen når han blir større. Det er bare ikke aktuelt å ha en hund som skal ri på det meste som rører seg nemlig - det er så lite hyggelig for både oss og de som eventuelt blir ridd...
Muffin må ha lært seg en del ting fra Tea, for hun hopper og spretter og hadde stor glede av å leke med Odin - og hoppe høyt over han når han kom løpende mot henne. Hun løp først og han etter - og Odin var drit sliten etter besøket.

Hyling/sutring/klaging/trusler og bjeff/boff er lyder han kommer med relativt ofte. Vi er overrasket over hvor mye lyd vi hører fra han - Tea var mye stillere. Han sutrer når verden ikke gjør slik han vil, han hyler når han venter på maten sin, han kommer med alle lydene når han er i buret og vil ut, og han kommer med løpepeselyder når han løper. Dersom han går på badet (jeg fant ham der flere ganger i helga - uten at han gjorde ugagn) kan vi høre han kjefte på noe der. En genser på gulvet, dopapirrullen eller vaksemaskinen - eller kanskje en håndduk som henger et annet sted en forrige gang? Det er ikke godt å vite hva det er han kjefter på.
Det går greit å ha han med på kontoret. Denne uken må han være mer alene på 'reservekontoret' - men han sover såpass mye at jeg tror det går veldig bra. Jeg tar med meg papirjobb og setter meg der av og til - og da får han tid til å kose. Det er visst viktig for han når han ikke har oss rundt seg hele tiden - kosen. I dag hylte han i en halvtime mens jeg jobbet. Da hadde han først blitt luftet og kost med før jeg satte han inn igjen. Det var altså ikke nok. Da jeg var ferdig med papirjobben tok jeg han ut av buret. Det ble stille med en gang. Det ble skikkelit stille. Et halvt minutt tok det - og *poff* var lyset gått hos han.
Neste gang han skulle luftes var også "dra-hjem"-luftingen. Altså at han skulle hjem i bil. Mennei - var ikke mye interessert i å våkne da. Var litt sånn "Neida mamman, sove mer!" så jeg måtte løfte han ut av buret. Da ville han ikke ned på gulvet eller ut på mark - han stakk snuten sin godt innenfor jakken min og der ville han være. Jeg lot han få være der helt til Luren kom i den andre bilen og det ble varmt nok i bilen for en kald og trøtt liten valp.
Siden jeg har kollegaer som nylig har hatt små barn så har jeg fått låne en babycall som står inne på det eksterne kontoret - greit å vite hvor lenge han gråter før han legger seg ned på morgenen.

God matlyst har han - jeg nevnte det kunne bli hyling og klaging på at maten ikke kommer fort nok. Han er faktisk nesten hysterisk når det er matingstid, så jeg lurer på om han kanskje skulle fått mer mat. Jeg må se litt på kroppen hans i uken som kommer og se om den fylles ut litt eller om han ser ut til å bli magrere.

Når det gjelder genser... det er ingen slossing mot å få den på faktisk. Han har stått helt stille på gulvet mens jeg har kledt den på han. Virker som om han synes det er godt å ha den på nå som det kan trekke kaldt fra vinduer og gulv, så han får ha den på inne også. (Men jeg har begynt å strikke genser også da.)

Ja, og så har vi vært hos veterinæren - Odin har øreeksem som vi har fått salve til. 2,6 kilo veide han og han bet veterinæren litt. Uten at veterinæren ble sur. *puh*

Forberedelser til å være mer alene

Notater om soving slik at jeg kan se utviklingen:
- Tirsdag:
Sovnet på fanget mitt da vi kom på jobb. Sov i senga si.
Sov til vi fikk kontorbesøk ca 10.30.
Sovnet igjen ca 11.30 i buret - etter litt småsutring.
Sov til pappa (min) ringte feil (to ganger til og med) halv tre. Deretter bledet mest bare tull, men la seg til å sove igjen ca halv fem-fem. Luren kom halv seks.
- Onsdag:
Fikk sitte litt på fanget, men ville bare bite og jukke. Ble satt i bur og sutret/hylte/truet/gråt seg i søvn ca ti på ni.
Sov til jeg vekket han halv to.
Sovnet i fanget rett før halv fire. Ble lagt i senga, og var litt småvåken frem til vi ble hentet.
- Torsdag:
Ville ut av buret (uten syting og hyling og masing) og fikk komme ut, drikke litt vann og sitte på fanget. Sovnet rett før halv ni og ble lagt i senga si.
Våknet rett før ti, lå litt i fanget og ble lagt i buret.
Sov til kvart over tolv. Vi gikk ut for å tisse, og så sovnet han i fanget nesten med en gang. Ble lagt i senga si og i buret med døren lukket til men ikke stengt. Ville ikke ligge noen av stedene men i fanget mitt.
Ble mye småsoving og masing, og ble plassert i buret med lukket dør hvor han sovnet ti på tre etter masse hyl.
- Fredag:
Fikk tisse og bæsje da vi kom på jobb, og gikk litt rundt på kontoret. Ble lagt i buret og sutret litt før han sovnet halv ti ca.

Soveplass

Dette er visst foretrukket plass å sove på i dag - fanget mitt. Jeg la jakken rundt sånn at jeg kan ha armene litt mer fri...

Festkjole til dukke

Jeg strikket skjerf og lue til eldste niese. Yngre niese fikk dukke til jul av oss - og lovnad via moren om at jeg skulle strikke klær til dukken.
Jeg tok med garn og pinner da vi kjørte for å feire nyttårsaften sammen med dem, og klær måtte da strikkes. Festkjole skulle det være - intet mindre. Og festkjole ble det. Mønster? Nesj.
Det jeg glemte å ta bilde av var kronen hun fikk. Heklet krone i samme fargene som kjolen. Hun fikk også skjerf - og det har jeg heller ikke bilde av.
Faktisk så fikk jeg beskjed om at hun trengte sokker også, denne dukken, og de får jeg strikke ferdig etterhvert. Den ene ble ferdig, men ikke den andre.

Sovegutt

Nå også med genser. Så liten som han nå er så trenger han litt varme når vi er ute.
Og her vises litt hva Odin gjør med skattene sine - samler dem rundt seg i senga.

Odins skatter

Det kommer til å bli mye hund i denne bloggen fremover. Det var mye når vi hadde fått Tea - nå er det Odin som er ny for oss og opplevelser med Odin som må deles. Med heeeeeele verden. For alle er jo like interesserte i valpen vår som vi er - sant??!!!!

Det tar jo litt tid før vi oppdager hvem han er - og før han oppdager hvem vi er. Et par ting her og der har vi sett da. Han samler på skatter. En tom dopapirkjerne lå på baderomsgulvet. Vips! så hadde han tatt den og spankulerte selvfornøyd ut fra badet og avgårde med den. Jeg fant den igjen i den lille hundesengen.
En ball jeg lette fram til han fra posen med 'storhundleker' var stas. Det var stas å løpe etter, fange den og så bære skatten sin på plass der alle skatter hører hjemme - i hundesengen hans. Tyggepinner/-knuter... de finner jeg igjen i hundesengen. De lekes ikke med - de bæres rundt og legges i hundesengen. Pleddet som lå i buret hans i natt er ute av buret. Der hjalp jeg til da, for jeg lurte på hvor han hadde gjemt oksemuskelen sin. Pleddet er dratt bortover gulvet - mot hundesengen.
Ting han finner har verdi for ham tar han med seg og spankulerer av gårde med dem, tydelig forøyd og stolt. Og han er jo så søt der han går - med en bakende og gange og ben som minner om små babyers bleiestump.
Dette er altså Odin - skattesamleren.

Bestillingsverk

Dette er resultatet av en tlf fra min niese om å strikke en bæggilue. Eller baggy lue - som det sikkert egentlig heter, jeg vet ikke helt siden jeg ikke er inne på disse sjargongene.

Jeg hadde allerede da begynt på et skjerf i offwhite alpakka, så når det var ferdig kjøpte jeg garn til lue til denne niesen.

Skjerfet er langt, og strikket med tynt garn på tykke pinner.


Luen er dels strikket etter et mønster i en lue hun hadde fra før, og dels etter et mønster fra nett. Det vil si at opplegg og økning av masker og felling er etter dette nettmønsteret, mens strukturen i lua er fra den hun hadde. Bare litt større.
Hun fikk dette da vi kom på hytta lille nyttårsaften - og var visst veldig fornøyd. Jeg var usikker på om den kom til å bli for stor, men iflg hennes moderlige opphav kan visst ikke slike luer bli for store...

Sovestillinger

Denne ble nettopp forsøkt.
Det har også vært prøvd en i nederste hylle i bokreolen. Den beste er visst i mammas fang.

Gullegutten

Bobbelurbloggen presenterer herved Odin - mamma sin gullegutt, familiens tåspiseramp og nabosjarmøren.

Turen hjem med han i går gikk fint. Vi traff all den andre biltraffiken da, så vi kjørte i laaaaaang kø i over en time. Kjedelig, men vi overlevde. Odin fikk vist seg fram fra mange ulike sider i løpet av bilturen - først kom den nysgjerrige siden fram. Så den som skal bite. Deretter begynte han å komme med lyder mens han hoppet i baksetet for å komme seg opp på hattehylla. Han minibjeffet nemlig! Overraskelsen var stor, for Tea var utrolig stille som valp.
Odin er vant til å gjøre fra seg på avis, og det er ikke helt enkelt i bil. Løsningen ble å legge avispapiret i buret - det var greiest for han å forholde seg til og for meg å kontrollere. Sovingen fikk foregå på mitt fang - og det fant han seg til rette med etter hvert. På slutten av turen ble det slik at han tok seg en tur ned fra fanget for å sove men kom tilbake etter fem minutter. Me like that.

Soving i natt gikk også greit. Ti minutter med hyling/piping og skraping/kloring i buret og dels på mine fingre som befant seg innenfor gitteret og så stillhet. I løpet av natten var det litt sutring to-tre ganger og så snart fingrene mine kom gjennom gitteret ble det stille. Ingen nattetissing heller, men en veldig tissetrengt liten gutt som fikk komme ut i morges. Og ja, han tisser ute. Ikke bare ute - inne har han for det meste truffet avisen og et par ganger glemt seg der også. Jeg kan ikke si at jeg er misfornøyd med prestasjonene - og han har til og med gjort fra seg stort ute på snøen en gang.
Snø ja - det er han ikke vant til fra før. Litt skeptisk første gang - litt mindre neste - og i dag har han et par ganger ikke vært helt ferdig med å være ute når jeg var det. Det er ikke akkurat varmt ute, og lille kroppen må vennes til kulden. Godt er det jo å se ham hoppe og sprette i hagen - det viser at han har det bra og at han kommer til å elske å være ute.

Han er altså også en liten ramp. Vi kommer til å ha en del slosskamper rundt tåbiting. Han har blitt tatt så hardt at han har hylt, men det hjelper ikke så mye alltid. Det husker jeg fra forrige valperunde at det hjalp ikke alltid da heller. Det som hjalp var å avlede eller holde fast. Mulig det blir det vi må innføre denne gangen også...

Jeg tok han med på nabobesøk i dag forresen. Odin er etterlengtet der i huset også - og begge hadde nesten tårer i øynene da han og jeg kom innom. De er sjarmert allerede. Slik vi er.

...må lufte gutten - han har sovet litt i bur i dag, og det er på tide med ny lufterunde tror jeg...

Dagen det var nyttårsaftensfeiring

Vi reiste til Sverige - på minstebroderens hytte - for å feire nyttårsaften. Alle ankom dagen før, så selve nyttårsaftendagen måtte brukes til noe hyggelig og relativt fornuftig. Etter frokost og opprydding kledte vi på oss, pakket i sekk og gikk på tur. Fulgte veien et stykke før vi tok av ut i løssnøen og vadet og gikk opp på en liten topp.
Flott vinterlandskap, lett overskyet og masse snø. Vi på to hadde litt jobb - og sørget for at den med kortest bein gikk til slutt.


Vel fremme og oppe på toppen lette mine brødre seg frem til et hyggelig sted å 'slå leir'. Eller var det konene deres som fant ut hvor? "Der borte med de steinan" kom fra en av svigerinnene mine i alle fall.
Bålgrop ble laget, bålkjelen ble klargjort, never tent og vi fant kvist og kvast og stubb og laget et aldeles flott bål. Kaffen ble kokt mens det var utsendt pølsepinneansvarlige og kvist-/kvast-/stubbansvarlige.
Og mens vi tobeinte holdt på med slike ting, holdt den firbente på med sine ting: Hopp, sprett, løp, dukke hodet nedi snøen, hopp, sprett, der fløy en pinne ut av hendene til onkel gitt og den må hentes, hopp, sprett...


Vi fikk grillet pølser til alle sammen. Mine ble varme hele veien gjennom (mer eller mindre), Lurens ble svidde på tuppen, Johansen Jr svidde sine slik at de vel ikke kunne smake annet enn sot og Stesønn fikk lettsvidde pølser han også. Alle fikk pølsene slik de best likte dem - og alle var derfor vel fornøyde med mellommåltidet.
Og hva passer vel bedre etter et slikt måltid enn en søt dessert? Marshmallows grillet og spist varme - sammen med en kjeft kaffe - gjorde susen. Minstebror og kona ble så amorøse av blandingen at det nesten ble usømmelig. Nesten. Minstebror ble plutselig mer interessert i bikkja si - jeg vet ikke helt hvordan vi skal tolke akkurat det...

Men - alle fine turer må ha en ende. Vår tur fikk sin avslutning i vakker solnedgang. Farger, stemning, landskap, skyer og sol samarbeidet for å gi oss en nydelig avslutning på en flott og hyggelig tur. Ungene hadde kost seg, bikkja hadde løpt - og løp enda mer - og vi voksne hadde også hatt en hyggelig liten tur.

Dersom jeg hadde visst jeg kunne holde det, ville et av mine nyttårsforsetter vært å fått tatt flere slike turer. Det gir opplevelser og minner jeg kan leve lenge på å ha hatt slike flotte turer. I stedet får jeg si at jeg vil gjøre en innsats for å få det til - og så håpe jeg får Luren og Stesønn med meg.


Godt nytt 2010 alle sammen!