fredag, september 30, 2011

Blefjelltur

 Vi, altså hundene og de to voksne i familien, har hatt ei overnatting på Blefjell i år.
Vi kom oss litt seint avgårde hjemmefra, men vi kom oss i alle fall av gårde. Og husket ikke helt hvordan stien gikk, for vi hadde jo tenkt å gå tilbake til et sted vi hadde teltet før. Så vi havnet litt ut i huttiheita - uten sti tilslutt, for den vi hadde fulgt gikk bare til noen hytter.
Høres det kjent ut? Jeg har aaaaldriii vært med på en sånn tur før. Neverever. ;-)

Vi kom til/krysset en annen sti, og ettersom den gikk oppover/nedover, og for å komme dit vi hadde tenkt å slå opp telt måtte vi gå nedover (eller ut i terrenget igjen) så gikk jo vi... oppover. Ukjent terreng, men en plass å sove på? Sikkert.

Vi gjorde det altså, og mulig at det var den beste plassen noen gang. I alle fall nesten. Om vi ikke tar med humpete terreng som gav oss vondt her og der. Men vi hadde kjempeflott utsikt, hundene løp fritt (i langline) og jeg fant et 'fossefall' der jeg strippet og vasket meg. Fyttekatta det var kaldt! Dæven det var godt! Etterpå altså.

Den største ulempen med stedet var vel myggen. Både jeg og hundene ble spist godt på av den lille, flygende vampyren. Men vi krøp heller fort inn i teltet for å roe egget, drikke Balder og lese. Gubbenglemte boka si i bilen, så han fikk låne min Prathcett-pocket. Hva jeg gjorde i stedet ser dere på bildet - jeg kosa med Rick!
Natten forløp fint. Litt sukking og stønning fra mannen, for han sov på en klump/kul i terrenget, og det må hele verden høre om. Minstemann - Rick - gikk litt ut og inn av soveposen min i løpet av natten. Var for varmt i soveposen, for kaldt utenfor, for varmt og... Odin gikk frem og tilbake for å finne den BESTE plassen å sove på, og den fant han her og så fant han den der og... Men vi sov faktisk, og det var godt.

Odin hadde fått på seg kløv med maten deres i. Da vi skulle hjem skulle han få den på seg igjen - og det var ikke en eneste protest. Tydeligvis var han litt stolt av å gjøre den jobben det var.

Gutta hadde i alle fall ingen problemer med å gå tur i mark og fjell. De sov i telt, de stakk ikke av og ble borte (vi passet på) når de gikk i langline og vi to tobente fikk også en flott tur sammen.
Teltet er testet skikkelig nå, og det fungerer som det skal. Vi har konkludert med at det er ikke plass til mer enn to voksne i det når vi skal ha med to hunder i tillegg. Det er greit nok - Stesønn er i den alderen der all fysisk aktivitet er bannlyst, så han kommer neppe til å bli med på tur med det første.

Fine guttene - og mamma'n i bakgrunnen
En stul vi gikk forbi på tur ned. Nordstulhytta stod det vel på skiltet...

3 kommentarer:

  1. For en fin tur! Balder og alltingen, jo! :) Og det ser ut som et ganske rommelig telt dere har fått dere også. Hvilken rase er den lille lysebrune hunden? *smelt*

    SvarSlett
  2. :) Balder er for meg et must når vi er på overnattingstur. Noe jeg lærte av en ekskjæreste en gang i tiden, og som har blitt hengende igjen.

    Den lille lysebrune - da tenker du sikkert på han som er beige/hvete? Det er Odin, en cairn terrier. Fine hunder som krever en bestemt hånd mens de vokser opp. Den andre som er sort og brun er en engelsk toy terrier.

    Teltet er nok stort til oss to og to hunder. Plass til to sekker i forteltet, og dett er dett. Mao plass nok.

    SvarSlett
  3. Balder er toppdrikken min, tar en støyt når jeg når en topp av en viss betydning. Veldig god! Cairn terrier har jeg hørt om, men ikke Toy terrier, falt litt for den lille pelsdotten Odin!

    SvarSlett