lørdag, oktober 01, 2011

Hundesoverutiner

Eva i kennel Tsar-Ping skrev om hvor hundene sover, og kommentaren jeg la igjen der kunne jeg utvide litt mer her i bloggen fant jeg ut. Det er nemlig nesten et studie i seg selv det der - hvem lar hundene sove sammen med seg i senga, hvem lar dem sove i bur, hvem vil ikke engang ha dem på samme rom som seg og hvilke hunder går omkring i hele huset hver eneste natt.

Her i huset varierer det veldig. Vår første hund, Tea, sov i bur den første tiden. Da hun var halvåret gammel hadde vi glemt buret hennes da vi skulle på hyttetur til min bror og hans familie, og med tre familier i en liten hytte var det ikke bare-bare å la henne gå fritt omkring på natta følte vi. Så hun sov 'løs' - dvs med bånd, men sammen med oss nederst i senga. Vi følte oss ikke helt sikre på hva hun kunne finne på i løpet av en natt, men det gikk faktisk bra. Etter hvert så syntes vi at det hadde jo vært koselig om hun var sammen med oss på natten også... Og hun sov sammen med oss, på dyna og gjerne på bena mine. Hun hadde av og til behov for å sove mer rolig, eller om det var å sove alene, vi vet ikke, men hun flyttet seg fra senga og inn i buret sitt i perioder. Burdøra ble aldri lukket, og hun sov også i senga vår på dagtid mens vi var på jobb.

Odin har fått sove mer og mer sammen med oss nå som han er kastrert og ikke skal markere over alt innendørs. Av og til blir han lagt i bur - og det er ingen protester på det. Sover han sammen med oss hender det at han legger seg litt på gulvet, men da skal han opp i senga etter en times tid. (Tror jeg - jeg soverjo så jeg sjekker ikke tiden mens jeg sover.) Da står han ved siden av meg og skraper på madrassen for å få meg til å løfte han opp i senga, og så skraper han meg på armen for at jeg skal slippe han under dyna. Gjett om han har klart å dressere meg godt!

Rick - som jo er eneste engelske toy terrier - sover også både i bur og sammen med oss. Over dyna og under dyna. Han har også begynt å dressere matmor natterstid for å komme under dyna når han vil ha varme og nærhet. Heldigvis har han skjønt hvordan han kan borre seg under dyna selv og uten at mamma må vekkes hver gang, men det hender også at han vekker meg for å få meg til å løfte på dyna og slippe han inn.
Han kan forresten vekke meg på natta mens han sover i buret sitt. En natt for ikke så lenge siden våknet jeg av at en av hundene lå og knurret. Godt i ørska, ikke skikkelig våken men en smule irritert så kjeftet jeg på Odin. Og trodde det hjelp, inntil jeg skjønte at her var det noe annet som skjedde. Jeg måtte faktisk sette meg opp i senga for å lokalisere hvor lyden kom fra. Det var Rick. Han snorket. Det var snorkingen hans som hadde vekket meg.

Tea snorket hun også. Vi ble vekket av den innimellom, og når hun var borte så savnet vi snorkingen hennes. Rart med det der - det er greit at hundene snorker, men om han som sover ved siden av meg i senga snorker... Da blir jeg irritert, for jeg får jo ikke sove!

Men det får jeg jo, med to hunder i senga som av og til vekker meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar