Vinteren rår ennå

Vi har noen snømessige utfordringer denne vinteren som vi ikke har hatt før. Huset vårt ligger på en topp, parkeringsplassen for bilene to meter lenger ned og masse gjerder rundt om plassen. Så hvordan løser vi det når det kommer mye snø?
Tidligere har vi (dvs Luren) kjørt snøen foran bilene - tatt fart og dyttet den i motbakke. Det krever at det er mulig å komme seg rundt bilene med snøen da.
Nå går ikke det for han/den/de som pløyer gangstien rett utenfor tomta vår fyller istedet gårdsplassen vår med snø. Vi har knapt nok klaring nå til å parkere bilene etter hverandre - og når jeg står oppreist og stekker hånden min i været så er fingertuppene mine kant i kant med snøhaugen.

Bildet viser situasjonen på den andre siden av huset - terrasse- og hagesiden. Denne snøen skulle av taket - og det var bare første ladning. Vi har prøvd å ta ned disse snøkantene som sklir ut av taket etter hvert. Snøen må jo måkes av terrassen slik at Lørva kan være ute uten å kunne spankulere på takrasene og stikke av...

Sist søndag hadde vi en lang runde med spade og skyfle. Midt i stria stoppet vi for å se på den fantastiske utsikten som åpenbarte seg.
Det er omtrent ikke en dag uten at vi har flotte farger på himmelen, nydelig tåke eller andre ting som gjør at vi bare er så utrolig fornøyde med å bo der vi bor.
Siden småskogen nedenfor ble fjernet av Luren og naboen vår så fikk vi jo bare enda bedre utsikt - og enda flere motiver å ta bilde av.



Etter en dag der de på to ben flyr rundt med slike spennende saker som en på fire ikke får lov til å jakte på, så må frustrasjonene ut et annet sted. Den lille stripa mellom kjøkkenet og gangen er uten terskel, og Lørva synes det er så mye spennende å lukte på der. Det som lukter godt, må også smakes på.
Helgene ser ut til å være hennes favorittdager. Hverdagene må 'feires' alene, og til vanlig sover hun i bur i stua mens vi er på jobb. Det er ikke noe hun synes er gøy, så hver morgen stikker hun av og skal gjemme seg fra oss. De siste dagene har hun gjemt seg på soverommet vårt. Det er greit - jeg leter henne ikke opp der og jeg fanger henne ikke, hun får i stedet være der mens vi er på jobb. I dag er fjerde dagen i løpet av halvannen uke hun gjemmer seg der, så det er tydelig at det er et sted hun synes det er greiere å være alene på.
Som dere ser av bildet - nå må snart mammaen ta en runde med nappefingre på pelsen. Eller sette bort jobben... *sukk* Hverken Lørva eller jeg liker den nappingen, altså.