Tøfler - mine siste på en stund

Jeg har nå strikket ferdig mine siste tøfler. På en stund i alle fall. Og det tar nok en stund før jeg har lyst til å kaste meg på dette mønsteret igjen ja! Det har blitt en del tøfler - og jeg er lei av det samme. Neste tøffel blir i annet mønster ja.

Men sånn utover det - det var nesten litt moro å strikke disse. De er til meg, og jeg kjøpte ikke nytt garn for å strikke dem. Dette er rest er fra alle de andre tøflene som er strikket tidligere, og utfordringen var å få dem til å bli samstemte og passe like i fargene. (Jeg har mer rester igjen altså.)

Som det vises så er de ikke helt like. Tåtuppene måtte bli litt ulike. Og strikkekantene rundt åpningen er også litt ulik hverandre.

Men jeg er ellers fornøyd resultatet, for hovedpoenget mitt var å få strikket tøfler til meg også uten å kjøpe enda mer garn.
(Det er igjen bare bittelitt nå)

Her er tøflene til hele familien samlet. Fra høyre ser vi Stesønn rødgrønne - ikke regjering, men tøfler. I midten er Lurens blågrønne - i en mørkere grønnfarge enn stesønn, og en mørk blå farve. Er ikke til å forveksle med høyreblått ser dere.
Og så helt til venstre er mine konglomerattøfler. Politisk korrekte siden det ikke er nyinnkjøpt garn, og ellers som eieren selv - politisk ukorrekt i farge og sak.

Jeg valgte å ikke sy sålekant rundt dem, de er digre og litt lafsete å gå med - og aldeles perfekte for å trø på foten rett etter et bad eller for å ha på føttene mens man ser film.