Det ser ut til at Lørva er ei tøff jente med masse guts og tæl. Utfordringen med henne er at hun gir seg ikke. Ikke faen om hun gir seg! Hun kjører masse testing på meg, og driver nok og utfordrer meg på rangstigen - og hver gang jeg setter henne på plass så viker hun ikke. Jeg holder blikket hennes, og holder og holder og holder og holder. Valpen viker til slutt. Så snart jeg slipper taket i nakkskinnet hennes så er hun tilbake og på'an igjen med ny testing, ny utfordring, ny runde med knurr og bjeff og bit.
Jeg må nok be mer erfarne om råd. Vi må finne en vei å få henne ut av den sirkelen på, for det er nesten som om hun kjører seg fast. Og det må være en måte å takle henne på som ikke knekker psyken hennes heller. Samtidig tror jeg det er litt aldersbetinget - hun skal utfordre rangordningen og teste den i løpet av valpeperioden. Det er bare ikke så hyggelig å bruke buret som måten å stoppe henne på heller når hun setter i gang på sitt verste.
(På tide å lete frem hundeboka igjen også, tenker jeg.)
På oppfordring fra Lørvas eier, så skal det sies at hun er mindre enn hva hun ser ut på bilde. :humre:
SvarSlettBare så det er sagt :glis:
Kanskje Lørva syns at matmor trenger å bli utfordret litt og bli litt tøffere i måten hun er overfor andre? ;)
SvarSlettEllers har jeg dessverre ikke så mange hunderåd å komme med...
Et tips fra meg som kjente lørva før hun ble så rampete....
SvarSlettSett henne i buret til hun gir seg!
Ellers har jeg veldig lyst til å treffe henne snart
Siri - buret er blitt mer benyttet. Samt avledning. Takk for tips. Skal se om vi ikke får tatt oss en tur snart.
SvarSlettOg bare så det er sagt: Grete smeltet helt. Som alle gjør når de får se Lørva.