Grubling og tanker...

Av og til gjør jeg drit kjedelige ting. Sånne ting som ikke krever tankevirksomhet, jeg bare gjør mens tankene flyr...

I går strøk jeg stoffet jeg skal sy gardiner av. Og kom inn på et tema som var oppe hos meg da jeg fikk rosenbehandling sist. Bli sett, bli hørt, bli respektert...
Om jeg spinner videre på temaet, så kommer vennskap opp. Forhold til foreldre. Til min kjære. Til mine søsken.


Gode vennskap, gode forhold - de bygger alle på det å bli sett, bli hørt, bli respektert. Det å virkelig bli sett. Få respekt for den man er - på godt og vondt. Og... ikke minst det å bli hørt. Å bli hørt på uten å bli avbrutt. Det er en sjelden egenskap det å kunne høre på et annet menneske uten å avbryte vedkommende. Om man i tillegg klarer å høre det som blir sagt uten at det blir sagt...
Hva er det som får meg til å føle et vennskap sterkere med enkelte enn med andre? Jeg tror det har noe med det å føle meg sett, hørt og respektert. Og med det å føle at min nærvær, mitt selskap er ønsket.

Tid spiller en rolle i dette scenarioet. For å være ønsket, må motparten ha tid å tilbringe sammen med en. I dette tilfellet er det meg. Motparten må ha tid og et ønske om å bruke den tiden i mitt nærvær.
I mange tilfeller er disse vennene noen som befinner seg på internett. Jeg prater kun med dem via private meldinger på forum eller via chat. Til tross for at mange av disse nok har mange slike chats gående samtidig, så er det en del som evner å gi følelsen av at jeg har tiden deres, oppmerksomheten og respekten. Mange av disse skulle jeg gjerne ha hatt nærmere meg geografisk sett.

Tilbake til "bli sett, hørt og respektert"...
Jeg ser stadig sammenhenger på hvordan det jeg opplevde i oppveksten påvirker meg som voksen. Min opplevelse av å ikke bli sett eller hørt - hvor stille det har gjort meg. Det å føle at mine meninger ikke ble respektert - hvor sterkt skallet mitt har blitt for å unngå flere sår fra støvler som valser over meg.
Nå er det ikke slik at min oppvekst var ille. Jeg har ingen ting å klage på, materielt, fysisk eller psykisk. Jeg vet at alle rundt meg gjorde sitt beste, slik jeg og Luren gjør vårt beste i hverdagene sammen med Stesønn. Men Stesønn kommer til å ha sine temaer der han mener vi kunne ha gjort en bedre jobb eller en annen innsats. Slik jeg mener at ikke alle prøvde å bli kjent med meg - den lille jenta som trengte tid på å komme helt frem. Den lille jenta som lekte med vannet i ti minutter da hun egentlig skulle vært effektiv og vasket hendene før et måltid. Den lille jenta som satt på gulvet og lekte med krakken oppned, morfars lommetørklær som madrass og mormors lommetørklær som dyne for den imaginære dukken. Den lille jenta som hadde lange lekesamtaler inni hodet sitt og hadde hele hendelser som skjedde i fantasien mens hun satt og brettet på disse lommetørklærne...
Den lille jenta der har gjemt seg så godt, og tatt med seg all sin fantasi og alle sine leker og gjemt de også så godt at jeg ikke vet hvem hun er. Jeg kjenner henne ikke, jeg heller.