Hobby uten "resultat"

Enkelte ting gjør jeg altfor sjelden. Enkelte ting tar lengre tid å gjennomføre, og gir på en måte færre håndfaste bevis, men de kjennes i hjertet, i sjelen og i kroppen. Som det å pakke sekken med mat, sovepose, telt, ekstra klær og liggeunderlag og så gå en fottur i marka i noen dager.
Jeg har forelsket meg i Femundsmarka. Det er så utrolig vakkert der, og jeg får hjertero og sjelefred av å gå der.
Jeg har hatt tre turer dit - to sammen med en turkamerat, og en sammen med mannen min. Den tøffeste er den ruten som kameraten min og jeg tok i 2002, og som jeg gjentok med mannen i 2004. Det er nemlig en strekning der med mye stigning, så et relativt flatt stykke (over Svukuriset) og så går det ned igjen. Enda brattere ned enn det var opp. Fyttigrisen så tungt det er! Og det som er enda verre... Det er omtrent ikke vann på den strekningen der, så man er nødt til å gå hele strekket i ett. Det er drøye 12 km tror jeg, og for oss som sjelden er trente når vi går... så kan det bli drøyt.
Men så er jo belønningen desto større. Man kommer ned til noen flotte vann, og da er det bare å lete opp den beste teltplassen man finner - om man orker å lete så lenge da. Og så kan man telte der i noen dager, før man pakker sammen og går videre.

Denne turen her starter ved å parkere bilen på Elgå. Så går man innover, over Svukuriset, ned til Røtjønnene, og derfra til Svartjern, svinger nedover langs Røa og følger den ned til Femunden. Så tar man båten - Fæmunden II tilbake til Elgå. En fantastisk tur. Og den kan helt klart gjøres kort, men jeg/vi liker å ta det rolig, så vi brukte 5 dager på dette.

Bildet er tatt fra en høyde over Røa - og vi ser ned mot Femunden.