Tehyttetur

Jeg har vært med på å gå en tur opp til noe de lokale her kaller Tehytta. Historien til den skal jeg ikke vil ta her, men bare konstatere at det er en tur for de som ikke har vondt i knær eller hofter.

Vi gikk opp den bratteste stien. Det er en sti til man kan ta - den skal visstnok slynge seg litt og ikke være så innmari bratt. De som har gått den sier at den er bratt nok samme hva.
Det ble noen stopp på turen opp, og jeg måtte ta noen bilder her og der. Utsikten var spektakulær - og ble enda mer spektakulær. Det klarer man aldri å gjengi på bilde - og det er synd.

Langs stien holdt en bekk følge med oss litt. Jeg måtte teste kameraet litt for å se om jeg fikk til noen kule bilder.
Jeg kunne fått mer dybde i bildet, men til første runde så er jeg faktisk fornøyd med resultatet.

Det blir ikke siste gang jeg leker meg med apparatet på denne måten - jeg må jo finne ut av hvordan jeg skal få det enda bedre. ;)

Dette er utsikten fra Tehytta og rett ned på veien nedenfor. Bratt nok og høyt nok - er dere ikke enige?

Dette er meg ca midt oppi bakken. Drit sliten, pulsen laaaangt over maks og så utrolig fornøyd og lykkelig. Enda bedre var det da jeg kom meg på toppen - og gjett om jeg var sliten, gåen, kjørt i lårmuskulaturen og like lykkelig som om jeg hadde fått ti lykkepiller da vi til slutt var nede?!?

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.