Odin

Odin og lekekamerat tar en hvil

Odin har hatt besøk.
Vi har hatt besøk. Av en av de vi har gått på lydighetskurs sammen med.

Begge valpene har hatt så utrolig godt av en slik playdate - Odin fordi han trenger å få lekt med andre og fordi han trenger å perfeksjonere sosiale koder og signaler. Sosialisering av valp er bare så utrolig viktig!

I'm gonna get you!

Det første bildet lyver litt. Det var ikke slik det var i starten. Det var slik det var etter den første bli-kjent-runden var over.
Bildet nr to og tre er mer slik det var oftest. En løp foran og den andre etter. Ikke så enkelt å få tatt klare bilder av to fartsfantomer in action altså.
De stod litt mer stille innimellom. Da var Odin mer på hugget på å både ri og bite på besøket. Det var ikke populært - da fikk Odin høre det.

NÅ tar jeg deg!

Jeg bare måtte ta med dette bildet. Det er herlig fullt av humor for oss som kjenner Odin og har sett han leke og sett hvordan han skal prøve å dominere. Vi har fått en guttegutt i hus. Og jeg prøve å plukke av han rideoppførselen nå i starten, for jeg misliker sterkt hunder som rir på puter, bein og det den kommer over. Likevel... til tider er det mer rett å la hundene seg i mellom rydde opp.

Me verri innosent doggy. Verri kjut ænd innosent.

Vi er på avslutnings-kvelden på grunnkurs i lydighet. Venter på at det skal bli vår tur i konkurransen om å løpe fortest.
Han ser veldig rolig ut her - ikke sant? Ikke noe er egentlig lenger unna sannheten. Mens vi venter på å løpe innkalling er utålmodigheten stor. Vil jo være med! Det SKJER noe! Får ikke være med! Åh herreguuuuuud så kjedelig - vil VÆRE med!
Det hjelper uansett ikke å være utålmodig når man skal titte på alt rundt en mens mamma står et stykke unna og roper. Vi kom på sisteplass.

Lille søte og nusselige valpen! Odin, 1. januar 2010

Og til slutt et bilde av Odin fra da han ennå ikke het Odin. Dette er tatt hos oppdretter. Han er 2 måneder, sør og nusselig. Full av skarpe tenner og jævelskap - og vi har hatt en morsom tid sammen med han etter at dette bildet er tatt.
Han er fremdeles full av jævelskap. Utspekulert som bare rakkern. Klatre opp på bordet ute på terrassen er ikkeno' problem. Stikke av med det STORE strikketøyet mitt og herpe det og garnet totalt er heller ingen utfordring. Vi på to ben har derimot noen utfordringer. Vi må faktisk lære oss å tenke over hvor dyktig han er til å finne på fark.