Gullegutten

Bobbelurbloggen presenterer herved Odin - mamma sin gullegutt, familiens tåspiseramp og nabosjarmøren.

Turen hjem med han i går gikk fint. Vi traff all den andre biltraffiken da, så vi kjørte i laaaaaang kø i over en time. Kjedelig, men vi overlevde. Odin fikk vist seg fram fra mange ulike sider i løpet av bilturen - først kom den nysgjerrige siden fram. Så den som skal bite. Deretter begynte han å komme med lyder mens han hoppet i baksetet for å komme seg opp på hattehylla. Han minibjeffet nemlig! Overraskelsen var stor, for Tea var utrolig stille som valp.
Odin er vant til å gjøre fra seg på avis, og det er ikke helt enkelt i bil. Løsningen ble å legge avispapiret i buret - det var greiest for han å forholde seg til og for meg å kontrollere. Sovingen fikk foregå på mitt fang - og det fant han seg til rette med etter hvert. På slutten av turen ble det slik at han tok seg en tur ned fra fanget for å sove men kom tilbake etter fem minutter. Me like that.

Soving i natt gikk også greit. Ti minutter med hyling/piping og skraping/kloring i buret og dels på mine fingre som befant seg innenfor gitteret og så stillhet. I løpet av natten var det litt sutring to-tre ganger og så snart fingrene mine kom gjennom gitteret ble det stille. Ingen nattetissing heller, men en veldig tissetrengt liten gutt som fikk komme ut i morges. Og ja, han tisser ute. Ikke bare ute - inne har han for det meste truffet avisen og et par ganger glemt seg der også. Jeg kan ikke si at jeg er misfornøyd med prestasjonene - og han har til og med gjort fra seg stort ute på snøen en gang.
Snø ja - det er han ikke vant til fra før. Litt skeptisk første gang - litt mindre neste - og i dag har han et par ganger ikke vært helt ferdig med å være ute når jeg var det. Det er ikke akkurat varmt ute, og lille kroppen må vennes til kulden. Godt er det jo å se ham hoppe og sprette i hagen - det viser at han har det bra og at han kommer til å elske å være ute.

Han er altså også en liten ramp. Vi kommer til å ha en del slosskamper rundt tåbiting. Han har blitt tatt så hardt at han har hylt, men det hjelper ikke så mye alltid. Det husker jeg fra forrige valperunde at det hjalp ikke alltid da heller. Det som hjalp var å avlede eller holde fast. Mulig det blir det vi må innføre denne gangen også...

Jeg tok han med på nabobesøk i dag forresen. Odin er etterlengtet der i huset også - og begge hadde nesten tårer i øynene da han og jeg kom innom. De er sjarmert allerede. Slik vi er.

...må lufte gutten - han har sovet litt i bur i dag, og det er på tide med ny lufterunde tror jeg...