Dagen det var nyttårsaftensfeiring

Vi reiste til Sverige - på minstebroderens hytte - for å feire nyttårsaften. Alle ankom dagen før, så selve nyttårsaftendagen måtte brukes til noe hyggelig og relativt fornuftig. Etter frokost og opprydding kledte vi på oss, pakket i sekk og gikk på tur. Fulgte veien et stykke før vi tok av ut i løssnøen og vadet og gikk opp på en liten topp.
Flott vinterlandskap, lett overskyet og masse snø. Vi på to hadde litt jobb - og sørget for at den med kortest bein gikk til slutt.


Vel fremme og oppe på toppen lette mine brødre seg frem til et hyggelig sted å 'slå leir'. Eller var det konene deres som fant ut hvor? "Der borte med de steinan" kom fra en av svigerinnene mine i alle fall.
Bålgrop ble laget, bålkjelen ble klargjort, never tent og vi fant kvist og kvast og stubb og laget et aldeles flott bål. Kaffen ble kokt mens det var utsendt pølsepinneansvarlige og kvist-/kvast-/stubbansvarlige.
Og mens vi tobeinte holdt på med slike ting, holdt den firbente på med sine ting: Hopp, sprett, løp, dukke hodet nedi snøen, hopp, sprett, der fløy en pinne ut av hendene til onkel gitt og den må hentes, hopp, sprett...


Vi fikk grillet pølser til alle sammen. Mine ble varme hele veien gjennom (mer eller mindre), Lurens ble svidde på tuppen, Johansen Jr svidde sine slik at de vel ikke kunne smake annet enn sot og Stesønn fikk lettsvidde pølser han også. Alle fikk pølsene slik de best likte dem - og alle var derfor vel fornøyde med mellommåltidet.
Og hva passer vel bedre etter et slikt måltid enn en søt dessert? Marshmallows grillet og spist varme - sammen med en kjeft kaffe - gjorde susen. Minstebror og kona ble så amorøse av blandingen at det nesten ble usømmelig. Nesten. Minstebror ble plutselig mer interessert i bikkja si - jeg vet ikke helt hvordan vi skal tolke akkurat det...

Men - alle fine turer må ha en ende. Vår tur fikk sin avslutning i vakker solnedgang. Farger, stemning, landskap, skyer og sol samarbeidet for å gi oss en nydelig avslutning på en flott og hyggelig tur. Ungene hadde kost seg, bikkja hadde løpt - og løp enda mer - og vi voksne hadde også hatt en hyggelig liten tur.

Dersom jeg hadde visst jeg kunne holde det, ville et av mine nyttårsforsetter vært å fått tatt flere slike turer. Det gir opplevelser og minner jeg kan leve lenge på å ha hatt slike flotte turer. I stedet får jeg si at jeg vil gjøre en innsats for å få det til - og så håpe jeg får Luren og Stesønn med meg.


Godt nytt 2010 alle sammen!