Superdog. Referat fra reservehjem del 2

Lille Kiwi er ingen valp m masse varm pels. Faktisk skal det lite til før han begynner å skjelve. Så han måtte få noe å være varm i - og jeg klipte av et erme på en rød strikkejakke jeg ikke kom til å bruke mer. Enkel overlock rundt kantene - and we may call him Superdog!

Når det gjelder han og Lørva så går det bedre og bedre. Vi har vært veldig på å følge med på de to, men kan slappe mer og mer av på det. Han kommer med et par valpehyl i ny og ne - og da spretter den voksne hunden litt unna og lar han få komme med neste innspill. Det kommer som regel innen minuttet har gått - han flyr på henne igjen med dødsforakt. Knerten går under henne (bakerst under magen) uten at hun trenger gjøre noe - og der står han og enten leter etter patte eller slikker henne på.. hrm - ja, og hun står der bare. Litt sånn "Å herreguda hva skal jeg gjøre"-uttrykk i blikket, men hun står rolig.

De leker på hundevis. For det meste slossing altså - eller lekeslossing. Med tenna gjerne. Lørva har roet seg betraktelig siden helga. Det var en dag eller to der jeg virkelig vurderte å sende han tilbake - hunden som bor her fast mistet nemlig alle hemningene og kunne løpt lillegutten rett ned om så var. Men som sagt - det går bedre nå. De trives godt sammen ser det ut til. Vel - de kan ikke legge seg ned sammen og sove enda med mindre begge ligger på fanget mitt. Til det er de begge for innstilte på å herje. Men det er mulig det kommer etter hvert det også. Vi får se.

Kiwi har ellers gjort fra seg littegrann innendørs. Kjedelig, men ikke verre enn at det var fort å fjerne. Jeg må bare ikke snakke om å tisse når han kanskje kan være trengende - ser ut til at han da bare bestemmer seg for å tisse der og da nemlig. Større ting må jeg også passe på at han gjør ute. Han er veldig kjapp til å ville gå inn nemlig - og glemme at han faktisk skal gjøre mer. Ergo må jeg passe på at han bruker nok tid ute.

Sånn i sum: Dette går fint. :)