Innbilt svangerskap

In English Please!

Det er det vi har hjemme nå. Lørva har mistet nokså mye av matlysten ser det ut til og er blitt sånn... pent Cairn-tynn, og hun har en periode vært vanskelig å forstå seg på. Hun har murret/knurret dersom vi måtte flytte på henne etter at hun hadde lagt seg til - for eksempel midt på dyna mi som jeg skulle sove under - og hun har mast en del. Det har ikke vært noe problem å flytte henne tidligere, og masing løser vi ellers enkelt med tur og trening. Funker ikke så bra nå.
Så begynte hun med å bære på en ball og klynke til oss. Vi kastet ballen bortover for det er jo det vi vanligvis gjør. Lørva løp ikke etter i full fart - hun så bare litt på oss før hun hentet den. Og klynket og pep. Plutselig gikk det opp for oss - kroppen hennes har hatt innbilt svangerskap! Hun har ikke hovne kjønnslepper, ikke har hun melk i puppa eller er hoven der - hun er bare tufs i humøret (skikkelig tufs også!) og går mye rundt med den ballen da.

Den ballen tok hun også med seg natt til i går da hun skulle sove. Hun var en del oppe og gikk på natta da, men endte opp midt mellom mannen og meg i senga. Det var jeg ikke klar over - og jeg våknet en del i løpet av natta og hørte den jævla ballen pipe. Utpå morrakvisten skjønte jeg det - den peip fordi Lørva hadde lagt den midt mellom Luren og meg! Og så lå hun nedenfor den igjen! Jeg tenkte noen stygge ord for meg selv før jeg slapp ballen på gulvet, snudde meg rundt og sov videre.

Etter å ha lest om symptomer for hunder med innbilt drektighet, så har jeg konkludert med at vår lille tispe er ikke ille plaget. En hund som er litt tufs og nedstemt humørmessig og som går rundt med en pipeball og klnker - det skal vi klare med. Hun er jo litt morsom også med sin snåle væremåte.