Grublerier

Et spørsmål rundt vår brødbakemaskin fikk meg til å tenke litt. Var vi fremdeles fornøyde med maskinen? Og hvilken type var det vi hadde?

Vi har et eksemplar av den på bildet. En Kenwood BM250 eller BM256. Ikke husker jeg hva vi betalte, men jeg kan fortelle litt av hvert om brødmikspakker og hva jeg ikke er fornøyd med når det gjelder maskinen.
Brødmikspakker: Tilsett mer vann enn det står på pakka. Regal sine mikser er ikkeno' goe, Møllerens er bestest og billigst. Pizzadeig har jeg prøvd en gang men husker ikkeno' av resultatet. Da ble det vel bra siden jeg ikke husker noen fadese. Og forresten så har Regal en miks som er bra - den goe' loffemiksen! DEN er god den!!
Det er spesielt ett program vi bruker på maskinen- det for grovt brød. Etter en times tid eller så så piper maskinen når det programmet går, for å fortelle oss at om vi skal tilsette noe ekstra i deigen så er NÅ tiden for det.
I tillegg kan den finne på å brumleramlebråke under eltingen.
Disse to tingene er kun problematiske dersom det skal bakes på natta sånn at man står opp til ferskt brød og man deler soverom med en mann som nekter å lukke soveromsdøra. Her skjer det nokså ofte...

Nå er jeg en av de som setter pris på at det er stille rundt meg. Jeg synes vifta fra harddisken min er slitsom å høre på, serveren på jobb var rene marerittet og varmepumpa vi har innstallert støyer nokså mye den også når den går på maks. Hvilket den egentlig gjør nokså ofte...
Jeg kunne med andre ord godt tenke meg en lukket soveromsdør. På den andre siden så har jeg ikke behov for å høre om noen barn våkner opp på natten. Det har min mann. Han synes også at det blir dårlig luft dersom vi lukker døra, og på vinterstid hæler jeg ikke sove med åpent vindu. Ikke bare vil jeg ha det stille - jeg vil ha det akkurat passe temperert også! Ikke for varmt, for da bir det hodepine, og ikke for kaldt for da våkner jeg av at jeg fryser.

I badekaret derimot - der tror jeg ennå ikke jeg har tappet meg for varmt vann siden vi flyttet hit. Det er nesten slik at jo varmere, jo bedre. Det er ikke bra de gangene Lørva har lyst til å være sammen med matmor mens matmor sitter med vann opp til puppa. Vanligvis holder hun seg på andre siden av badekarkanten - hun sitter nedenfor og piper, reiser seg på to for å titte på mamman sin i badekaret, bjeffer litt og sutrer litt til.
En dag gjorde hun mer enn det. Hun tok sats og hoppet oppi. Det var to som ble paffe da gitt! Jeg over at hun hoppet oppi, og hun over at vannet var vått og varmt! Heldigvis ikke så veldig varmt den dagen da, og jeg lot henne få være litt oppi.
Nå er det nok mange som tenker "ÆÆÆÆSSSJJJJJJJ!!!". Men - tenk på dette: Lørva er ikke store hunden. Hun er ikke glad i å bli vasket. Jeg klarer godt å holde henne stående på lårene mine mens hun er oppi badekaret. Jeg prioriterer å gi henne en god opplevelse med vann. Og det fikk hun.

I dag fikk hun også en god opplevelse med kloklipping. Hun har bestemt seg for at dette liker hun ikke, så i dag tok jeg med meg litt godis. Delte det opp i biter som jeg gjemte i ene hånden, og for hver klo som ble klippet fikk hun en liten bit godis. Jeg skal gjenta dette i morgen og noen dager fremover og etterhvert vil hun forhåpentligvis oppleve det som noe koselig hun og jeg gjør sammen.
Vi skal forresten gjøre mer koselig sammen. Vi skal på hundekurs i mars.
Siden mine mål for å gå på hundekurs er å lære Lørva bedre å kjenne og å bli et bedre team og ha det kos sammen, så velger jeg å gå grunnkurset en gang til. Kan være at vi kunne gått videre på bronsemerket, men... Motivet mitt er å ha det bra sammen med hunden min.

Vel, fra brødbakemaskin til hundekurs - innimellom tar den ene tanken den andre med seg og man havner på helt andre steder enn man trodde. Rart hvor mye jeg hadde på hjertet ut i fra det ene spørsmålet fra Lisings.