Vi finner oss til rette..?

Vi har testet verandaeni det nye huset. Rick synes gulvet der er litt kaldt selv på varme dager og at det er aller best på fanget til mamma'n. Odin er fornøyd så lenge han har noe å ha utsikt over.
Det er ikke inngjerdet eiendom - i alle fall ikke inngjerding som fungerer godt nok til å holde hundene inne - og siden det ikke er port på verandaen heller må de være i bånd når vi sitter ute.

Odin har, som vanlig får jeg nesten si, funnet ut hvilken vinduskarm det går an å sitte i. Heldigvis er denne LITT høyt oppe og det blir LITT vanskelig å komme seg opp dit, spesielt når jeg har satt potteplanter der, et lite bord midt foran og egentlig gjort det litt mer komplisert enn før. 

Husbykollen sett fra Haugnyken. Første tur.

Vi har også gått turer. I litt annet terreng enn vi er vant til fra Vestfold.

Og med litt andre utfordringer enn vi har vært vante til også:
- Sau.
- Kyr.
- Nedoverbakke.
- Nedoverbakke med sau i nærheten.

Melbu, fra Haugnyken.

På den andre siden er det en del utfordringer som vi slipper å tenke på:
- Flått.
- Orm.

Sti videre inn i Melbumarka, etter at vi var på Haugnyken

Så kommer de utfordringene jeg ikke ville tenkt på på forhånd: Hvor i helsike er vi nå??? De utfordringene kommer når vi går en sti vi ikke aner hvor ender. Og sånne utfordringer liker jeg veldig godt egentlig.

Her har vi gått videre fra Haugnyken og bakover. Det har jeg gjort en gang før, og da sammen med eksen, sønnen hans, familien Johansens Prosjekter, Tea og ei kusine. Vi gikk oss bort. Vi havna utpå ei myr. Vi blei gjørmete og våte alle sammen. Men vi hadde det gøy!

Denne gangen gikk vi oss ikke bort, hverken Odin, Rick eller jeg. Men vi ble litt gjørmete likevel, for stien var periodevis en bekk.

Utsikten rett før vi når toppen av Haugnyken - mot Melbu.
Og bildene lyver ikke - vi har alltid godt vær her oppe. Alltid. Det regner ikke. Det er aldri tåke her. Ikke mørkt og kaldt nei...

En grunn til å ta slike bilder som dette er jo nettopp for å ha noe å se fram til når det er mørkt, vått og kaldt...

Utsikten mot Haug og Hersjanvollen.

Melbu City. I solskinn.

Eneste gangene jeg har gått opp på Haugnyken i år har vært i solskinn.

Odin studerer ei bjørk mens vi tar en pust i bakken. Vi er på tur opp til Husbykollen. De spreke bruker vel ca 35 minutter opp. Jeg er ikke så sprek. I tillegg skal jeg håndtere disse to sauegale hundene som elsker å bjeffe mot og dra mot sauene. Jadda!

Men vi kom oss opp på Husbykollen, og Odin var ikke interessert i at matmor skulle ha matpause - han ville gå videre. Så det gjorde vi - gikk litt videre. Her inspiseres kanten. Det er langt ned herfra og Odin var ikke den som gikk lengst ut mot kanten. Rick er litt tøffere sånn sett faktisk.
Vi hadde en fantastisk tur. Selv om jeg fikk gnagsår allerede på tur opp... Og selv om jeg kunne konstatere at fjellstøvlene mine nå var oppbrukte.

Utsikt mot Haug fra Haugnyken. Fantastisk vær!

På tur fra Bø etter farmors begravelse måtte jeg stoppe og ta noen bilder.

Blikkstille vann, flott sol og fantastiske farger.

Til og med speilet Reka seg i vannet.












Så så langt har vi funnet oss greit til rette. Siden farmor ble syk og døde kort tid etter at jeg kom hjem så ble mye satt på vent en stund. Og i dag (søndag) har vi vært innom kirkegårdenog sett til henne, farfar, mor og far og onkler. Jeg kastet et blikk til oldemor og oldefar også. Alt stod vel til der, og alt står vel til med meg og hundene.