Lørva-nytt

Det er vel på tide med en liten oppdatering på liv og levnet for Lørva vår.

Hun blir tolv uker i morgen, og hun har vokst masse. Det ser vi på hvor mye plass hun tar i buret, og vi vil vel se det på vekta når jeg skal veie henne i løpet av uken.

Om utvikling:

• Denne helgen har det ikke vært et eneste uhell inne. Hun har begynt å si litt mer fra når hun vil på do, og vi har blitt litt mer lydhøre. Hvordan det skal gå på jobb vet jeg ikke, for hun nekter fremdeles å tisse utendørs dersom hun ikke er hjemme i hagen.
• Hun er nå blitt så stor at hun klarer å gå i trapp selv. I går hoppet hun ned fra sofaen også - en gang - men ennå er det trappetrinn som hun synes er for høye. Da må mamma komme og hjelpe...
• Hun er skikkelig b-hund. Spise før klokken elleve?? In your dreams!! Stå opp før klokken ti?? Må jeg?? Kan tisse tidlig på morgenen, men så skal det soves litt mer.
• Grensetesting er en morsom ting. Særlig mot mamma - bjeffe, kjefte, bite, dra i buksebeinet - og så stikke av. Dette gjør hun minst en gang daglig, og det har kommet mer og mer den siste uken. Hun roer seg når bare taket i nakken holdes lenge nok... (så lenge som vi klarer å holde det da - vi har jo begge vondt av henne. *sukk*)
• Bror er en del av familien. Han dro til mamman sin i går, og Lørva forserte hinderet vi hadde satt opp slik at hun kunne lete etter han. Først på rommet, og deretter på det uferdige badet. Det var tydelig at Stesønn manglet i hennes hode.

Om Lørva generelt:
Hun har nå fått hilse på resten av familien - dvs mine brødre og deres barn og koner. Hun reagerte ikke negativt på den aller yngste, og det lover godt. Alle har blitt sjarmerte av henne, og alle er egentlig overrasket over hvor rolig hun er. For det er hun faktisk - en svært rolig og deilig valp å ha i hus.
Vi på to en får noen a-ha-opplevelser innimellom, og vi har funnet ut at hun er ikke glad i at vi gjør noe hun ikke får være med på. Sitter Luren på pc og jobber og jeg gjør det samme, da skal det gråtes og pipes litt - for det er så fælt å stå på avsatsen og se på at mamma har det hyggelig uten Lørva!! Skal det jobbes i hagen (som ikke er inngjerdet ennå9 må Lørva være med. Hun får på snellebånd som jeg stikker ned i bukselommen og så er det bare å følge med på hvor hun løper. Fem meter å løpe på holder som regel - hun liker å være nærme oss. Det å sette henne i innhegningen og tro at vi kan holde på i hagen ti meter lenger unna er bare tull. Hyl og pip og skrik. Og vi smelter...

Trøtte Lørva lager masse lyder. Hun mjauer når hun gjesper, det snorkes og det knirkes. Luren synes nå at det er litt trist når buret er på tur ut av soverommet, så det er mulig vi må ombestemme oss om hvor hun skal sove. Det spørsmålet tas opp i løpet av uken.

Alt i alt så er det en god hund vi har. Vi er blitt veldig glade i henne og ser frem til å se henne hver dag nå i mange år fremover.