Familiens minste

Familiens minste har nå vært og fått vaksinen sin og mikrochipen sin.
Hun var i fin form og det var ikke noe å utsette på henne iflg veterinæren. Mamma'n var veldig glad for det.

Vi har prøvd litt alternative ting når Lørva starter med sin bjeffing, biting og... "masing". Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Men de gangene jeg nå må ta skikkelig tak i henne er på en måte enklere. Hun gir seg lettere, og jeg ser hva andre har ment med avledning og ny aktivitet. Avledningsmanøveren er enten å trene litt, å leke litt eller å kose. Det blir nesten tvangskos da, men ofte roer hun seg.
Det er fremdeles ustyrtelig morsomt å bite i mammas bukseben da. Det er vel nesten det morsomste hun vet, for hun får jo anledning til å stikke av frameg om jeg gjør tegn til å bøye meg ned.

I dag har Lørva kommet flere ganger og 'bedt' om å bli plukket opp på fanget. Der har hun lagt seg til ro og sovnet. *smelt*
For ti minutter siden tok jeg bildet her av henne - hun har sovnet i kosestolen min på biblioteket. Ser ikke ut til at hun har problemer med hvor hun sover, bare hun får sove i fred og ro. Og bare hun får sove lenge nok... Sånn sett passer hun oss godt - vi liker egentlig å sove litt lenge i helgene. :-)