Grublis-dag

I dag er ikke dagen for å legge inn "skrytebilder" av det jeg har gjort. Ikke vil jeg legge inn bilder av andres verk heller. Jeg kan strekke meg til å linke til en venninnes blogg - Didis Verden. Hun er blitt en veldig kjær samtalepartner - til tross for at vi har møttes bare en gang. Og Didi skriver av og til slike flotte, varmende og rørende eventyr. Og så er hun nybakt mamma. Det er henne vel unt, og når de finner ut av det med hverandre, hun og mini-monster-bertram, så kommer de til å få et flott liv sammen. Pappan i denne settingen skal jeg ikke uttale meg om, for han har jeg ikke hilst på ennå.

Dette har blitt en grubledeppedag. Det er så mye jeg ikke får til, så mye jeg gjerne skulle ha klart og prestert, men som ikke vil seg. Og det er sårt og slitsomt. Og det jeg aller, aller mest skulle ha fått til - det er noe jeg ikke kan styre selv i det hele tatt. Enten går det eller så går det ikke.
Så jeg trøster meg med å ikke gjøre noenting. Bare surfe på nett, sløve og gå tur i regnværet. Det har vært min lørdag. Besøk av venninne var hyggelig og oppmuntrende, og i morgen skal jeg på besøk selv. Ingen av disse kommer til å merke særlig mye til mine mørkere og mer deppa stemninger, for jeg er blitt veldig flink til å være blid og i godt humør. Faktisk så flink at jeg der og da tror på det selv...
Men Luren - som jeg har bodd semmen med i tre år - han merker det. Han ser min indre langtids- og korttidsværmelding. For tiden er begge melankolske og mørke. Så at "Sisters of Mercy" går på spilleren nå, er veldig passende - mørkt nok, dystert nok og goth nok for meg i dag...


Dette er logoen til gruppa... Passer meg utmerket i dag...