Vi tok med oss en bukett roser for å legge på Slottsplassen, ved Domkirken og Grubbegata.
Merkelig nesten å gå i Oslo - det er lite høylytt prat, lite hyl og skrik. Masse mennesker, og alle er lavmælte.
Og mengden blomster er nesten uvirkelig. Vi ser enkeltroser overalt. Ved et knust vindu. På skilt. Ved konkurrere. Det er sterkt og rørende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar