Noen hendelser i enkelte familier starter «tradisjoner». Dette er historien om en. Det hele starter med at jeg får være med på julegavehandling, og vi kjøper presang til min tante. Hun er på dette tidspunkt elev på gymnaset, ca 20 år (hun gkorde så mye annet først) og jeg er vel kanskje blitt fire med en liten bror som fyller året den julaften.
Min tante – Daddis som vi kalte henne – ville visst gjerne ha det litt moro med meg. Og når det nærmer seg jul, hva er vel mer moro enn å spørre om hva man får i julegave? I sær når den som blir spurt viser seg å kunne holde kjeft om hva som er pakket inn, men helt tydelig også vet hva det er.
Så Daddis spurte. Og maste. Og spurte og maste og holdt på lenge med å 'plage' meg. Jeg må tilslutt ha blitt skikkelig lei av maset, og svarte nokså irritert.
Tante spurte aldri mer om julegave, og vi har nå hatt dette som munnhell i slekta når det gjelder enhver hentydning til presanger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar