Rundering og oppdragelse

I dag har Odin og jeg vært med på rundering. Vår første gang med skikkelig trening - og det var moro.
Jeg tok ikke med meg kamera, bare mobilen, og ikke fikk jeg tatt bilder av Odin der han setter av gårde inn i skauen heller, bare av denne soppen. Den får duge som representant for dagen i dag. ;-)

Odin har vært med på enkel rundering før, men da har det vært jeg som har løpt og gjemt meg og han skulle finne meg. I dag holdt jeg og andre gjemte seg. Først mens han så på at figuranten løp. Og Odin løp etter - så snart jeg slapp. Han snuste litt i bakken og så gikk han rett opp og løp på overværet.
Neste runde skulle hundene ikke se figuranten løpe inn i skogen. Da skulle de løpe inn i skogen og lete opp figuranten selv. Helst uten at eier fulgte med innover. Hundene skulle også sendes inn på skrå mot der figuranten satt sånn at de ikke gikk med nesa i bakken og sporet.
Odin løp straka vegen inn han. Rett på figuranten - og helt uten å nøle satte han av gårde uten meg. Han fikk med seg at de andre var gjemt bak noen trær lenger bort på stien, men han løp ikke til dem. Heller snudde han seg ikke for å se etter meg - han løp til der han skjønte moroa var.
I følge instruktøren så er han da veldig selvstendig og også mentalt sterk. Dette var også tydelig moro for han, så vi skal gjøre mer av det. I morgen - søndag - skal vi på ny tur sammen med familien Johansens Prosjekter, og da skal både onkel, tante og fetter få være figuranter for Odin.

Oppdragelse har jeg også satt som overskrift for dagens innlegg. Det har seg jo slik at Odin er en ivrig valp. Han er veldig ivrig. For en del hunder litt for ivrig, og det blir slitsomt å ha han med på besøk - evt få besøk - når han er så superivrig. Det skal løpes og herjes og ris. Når jeg så snubler over noen som har en tispe som greit setter oppløpne valpegutter på plass så benytter jeg meg jo av sjansen.
I går tok Odin og jeg turen innover til Sognsvann for å gå tur med ei Riesenschnauzertispe på ca ti år. De to fikk løpe fritt på et jorde der oppe, og det gikk kjempeflott. Odin hadde alle signalene inne - la seg på rygg når han skulle og alt var flott! Vi så et par rådyr langt i det fjerne - og begge hundene var svært interesserte i dem, men de løp så fort og var så langt vekke at hundene greit ga opp. Vi gikk litt med hundene i bånd rundt sognsvann etterpå - og en gang her ble tispa så drit lei Odin at hun satte han skikkelig på plass. Han gav lyd fra seg, skikkelig, og etter det så var han mye, mye forsiktigere og mye mer respektfull overfor henne. Mission accomplished! Ikke at han gav seg med å prøve på å leke mer, men han var ikke så innpåsliten overfor henne.
Jeg skal gå på tur med han slik flere ganger - jeg tror det er veldig, veldig sunt for valpen å bli sosialisert utenfor kursplassen også.