Brune vanter - omatt og omatt

Brune vanta. STORE brune vanta.

Jeg har holdt på med et par vanter en stund. De ble lagt opp lille nyttårsaften først, og jeg kom passe langt på dem mens vi kjørte for å hilse på Odin første nyttårsdag.
Så ble de lagt bort - til fordel for en del andre og større prosjekter. Når jeg neste gang tok den frem igjen så hadde jeg glemt hvor jeg var og mistet en maske her eller der, og pinnene var for korte og... Så jeg rekte opp alt og startet på nytt. Kom sånn ca til der det skulle settes av for tommel og så var det slutt på nøstet. Og jeg hadde bare to. Jaja - starte på vante nr to mens jeg prøvde å somle meg innom en garnbutikk. Vante nr to ble først strikket på rundpinne - helt til jeg skulle felle av og måtte gå over til strømpepinner. Det gikk fortere enn planlagt - svarte! - ut og kjøpe et ekstra nøste garn. Og jeg strikket videre på vante nr en. Satte av til tommel, strikket tommel - svarte! - jeg skulle strikket den fem millimeter lengre! og startet på de andre fingrene også. Søren. Før jeg i det hele tatt har begynt på fingrene så er lillefingeren nesten borte. Det er det jeg har tatt bilde av her - billedbevis på at det ble helt feil.
Så jeg har rekt opp vante nr to, gått ned i pinnestørrelse fra 3,5 til 3 og håper på bedre tider med det. Det er slikt et greit strikketøy å ha i veska. Bilturer der jeg er passasjer for eksempel. Og jeg liker utfordringen som ligger i mønsteret. Får brynt meg litt. Moro!

Åh dæven mamma - så mykje arti' du har her!

Moro synes Odin at det er også. Mammas strikketøy er det kuleste i verden. Jeg har muligens vært inne på temaet før - men her kan dere se det på hele valpen altså! Han er full av påfunn, fark og spillopper. Energi har han nok av - humøret er det heller ikke noe å si på. Som regel. Det skjer at han er gretten eller sinna - som regel er det fordi han er trøtt og ikke skjønner at trøtte barn må sove. De gangene blir han året i buret sitt - og det blir fort tyst fra han. Som regel sover han til vi kommer og henter han ut igjen.