Bare litt hund

Det er en liten stund siden Muffin var på overnatting hos oss sist, men jeg har ikke vært verdens flinkeste til å laste bilder over fra kameraet.

Så her kommer det kuleste bildet av Odin og Muffin. Det er tydelig at Muffeluff er ei gladjente - og alt er for det meste bare lækkert så lenge det kan løpes litt.
Odin er gutten som skal jakte på jentene - eller lekekompisen - og som ligger ørlittegrann etter i løypa. Uten å miste hverken mot eller humør. Generelt sett skal det litt til før han mister humøret, det skjer bare når han sloss med oss. Og da har han vel ikke mistet humøret, det har bare blitt spisset av ertelyst, kjedsomhet eller noe lignende.

Vi har vært på besøk forresten. De som vi kjøpte Tea av hadde lyst til å hilse på Odin. Og vi hadde lyst til å hilse på dem og på hundene.
Det var veldig hyggelig, og littegranne sårt. Vi kunne se hvem Tea var datter av. Det kunne også høres - hun hadde arvet utseende og stemmebruk etter moren sin. I tillegg hørtes det ut på beskrivelsene av moren at Tea ville blitt veldig lik henne i personlighet også etter hvert som hun hadde blitt eldre.

På bildet her er moren til Tea i midten. På begge sider står søstrene til Tea, og bakerst kan man skimte hodet til faren.

Tea er fremdeles sterkt savnet hos oss.