Dævel-nytt

Jeg burde vel egentlig kalle det "Odin-nytt". Men det kommer vel ikke som noen overraskelse at han er en liten dævel også. Tidvis mer enn en liten også.
Han har vært plaget med kløe i ørene en stund. Vi har vært hos dyrlege to ganger - først fikk vi salve som vi skulle smøre med, og en måneds tid etterpå har vi fått øredråper. Nå sist ble det påvist øremidd - og det klør uhorvelig mye. Odin har også bitt uhorvelig mye, for det har virkelig klødd og irritert. Men dråper hjalp veldig, og nå får vi e hva dyrlegen sier når han skal tilbake på kontroll.

Han elsker å være ute. Aller mest når vi er ute sammen med han. Når han er ute alene og vi ikke får med oss at han vil inn, klatrer han opp på snøhaugen på terrassen og titter inn vinduet.

Vi er stadig vekk på valpekurs. Odin har i en periode ikke vært så motivert til å lære. Dessverre. Da var det de andre valpene som var interessante. De var så interessante at det nyttet ikke å stå 50 meter unna. Så lenge Odin kunne se dem så var det de som var i fokus - føkk mamma. Mamma kan bare ryke og reise. Med mindre det var innkalling - da var og er mamma det kuleste!
Det har gått bedre etter hvert - jeg klarer etter hvet å få litt mer fokus og kontakt. Vi har en lang vei å gå da - og jeg er ikke lenger sikker på om lydighet er det vi skal holde mest på med. Det er mulig Odin vil trives mest med agility - men jeg holder alle muligheter åpne ennå.

Han har vært hjemme alene noen uker nå. Det går kjempefint selv om jeg savner den lille lufteturen han og jeg pleide å ha utpå ettermiddagen mens jeg er på jobb.
Vi har besøkt familien Bratland - og Odin har fått hilse på Joy. Han har hilst veldig masse på Joy, og Joy har prøvd å ikke hilse så masse tilbake. Vi vet jo at han er aktiv og hyper og... og det er ikke alltid andre hunder synes slike vlper er morsomme å ha rundt seg. Så enn så lenge blir det en del rabalder når de to treffes - Odin maser og Joy kjefter.
Disse bildene er tatt i februar. Vi er nå i mars - og han har vokst enda mer. Verden er blitt skummel på kveldstid - det må snøftes i barten mot alle spøkelsene som er, og siden det er så skummelt ute så tisses det litt mer inne.
Tannfellingen er begynt. Han er litt roligere med bitingen. Og i kveld er første gangen han faktisk legger seg ned selv for å sove. Det har han kun gjort den første uken da vi satt på samme kontor han og jeg. Etter det må han legges i bur før han sovner - helt til i kveld. Men så har han vært med for å hilse på Joy igjen - og 'søsteren' til Joy tok han med seg for å gå tur (sammen med en annen valp) før vi kjørte hjem igjen. Han har med andre ord hatt en innholdsrik dag.

Det er på mange måter vanskelig for meg å klare å skille hva jeg forventer av han som jeg har fra Tea og hva jeg forventer som er hans. Hvilken personlighet jeg tillegger at han har som egentlig er Tea og hva som er ham selv. På mange måter hadde det kanskje vært enklere med en hund som ikke hadde vært så lik den forrige, men... det var personligheten vi falt for - og da må jeg lære meg å se den personligheten uten Tea-brillene på. Han er uansett en flott hund som jeg gleder meg til å se som voksen.