In English Please!
Sist natt hadde "Mor I Huset" - altså undertegnede - gått tidlig og lagt seg for å få seg en god og lang natts søvn. Kjæledyret, Rampungen, Maskråka - kjært dyr mange navn vet dere - som også lyder navnet Lørva, hun fant ut at hun skulle ikke legge seg samtidig. Men to og en halv time senere var hun mer hippen på å sove sammen med meg. Gubben - eller "Far I Huset" - slapp henne inn på soverommet da, men hun nektet å gå ned trappa helt til jeg våknet såpass at jeg slo på lyset for henne. Lørva på tur ned trappe => Luren lukket døra og jeg slo av lyset. Men var hun ferdig til å legge seg da? Nope. Hun stod nedenfor senga og gromlet og kjefta - helt til jeg slo på lyset igjen. "For vi må jo se hvor vi skal legge oss mamman - det må du da skjønne!" Jeg er sikker på at det var det hun sa...
Sånn senere på natta våknet jeg sakte og seint, men våknet dog, av at gubben lå og dro tømmer. Han dro skikkelig med tømmer. Så ille var det at Lørva blei litt irritert sikkert, for hun reiste seg opp og stod og så på han som snorket slik. Jeg måtte dulte i han og be han om å snu seg. (Han husker ikke det i etterkant.) Da først ble Lørva fornøyd og la seg til å sove. Klint inntil meg.
Så jeg som skulle sove hele natta gjennom hadde noen våkeperioder i natt da - ikke minst fordi det å ligge tett inntil mannen på den ene siden og Lørva på den andre siden ble utrolig varmt.
Men det er bare slike ting man må ta med når man velger å la dyret sove i samme seng som en selv... Da blir det noen nattlige hendelser av det.
Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger hvor herlig personlighet det er på den hunden der. *knegg*
SvarSletthe he.....det er som å lese om meg og katta og gubben, det!!! opplever nettopp det samme.....og noen ganger er det unger i senga også, og da våker jeg hele natta for at alle har dyne, og at ingen ligger oppå katta.....uff, ingen god søvn, men så er det så deilig å vite at alle vil være rundt meg, hi hi....
SvarSlett