Ferietid i det Lure hjem.

In English Please!
Begge Blueberry Waffle-lestene er ferdige. Fargen er ikke så blå som det ser ut til på disse bildene - den er mer lilla. Kan ikke kalles blåbærvaffellester, men lillabær er det ikke noe som heter heller så dermed er lillabærvaffellester helt teit. Så dette får være mine "purple-sies" - for å ta den amerikanske varianten på navn. ;-)

Modellen her er Luren. Han klaget ikke over modelljobben, men heller over at jeg ikke tok på han den vanlige sokken etterpå og på at han ikke fikk nok fotmassasje. Jeg synes vel egentlig at det å få modellere lester for meg er belønning nok...

Vaffel-lestene var morsomme å strikke. Omgangene bare fløy avgårde, og plutselig var det på tide med en hæl - og vips så måtte jeg bremse for å sjekke om jeg skulle strikke tå på siste sokken. Og det var det faktisk - jeg hadde bare tre omganger igjen og så var det på'an igjen med tåfelling. Og Kitcheneravslutning.

Jeg klarte å kødde det til med kitcheneren min denne gangen. Og jeg grubla og grubla og kunne ikke fatte (blå)bæret - før jeg leste oppskriften en gang til. Da kom lyset - og jeg synes ikke tåen ble så aller verst. Den kunne vært bedre - ja! - men tatt i betraktning at det var min andre gang med noe så komplisert så er jeg faktisk stolt av meg selv! Jeg kommer ikke til å få den avslutningen perfekt før langt ut i neste tiår...

Jeg liker garnet også. Det er Viking Sportsragg, og selv om det kan dele seg lett så er det så mykt og glir så lett gjennom fingrene og maskene bare flyr over pinnene at det hele er bare moro. Det er noe helt annet å strikke med dette enn med Mor Aase for eksempel. Ikke for det - Mor Aase-garnet har sine fordeler det også.

Som jeg har nevnt i tittelen så er det ferie for oss voksne. Når det er ferie skal man liksom gjøre noe spesielt - deler av beboerne i huset synes i alle fall det.
Så dette var lunsjen vår en dag - salat, spekeskinke, stekt sjampinjong, egg, mais og små kjekspinner. Passe spesielt og luksuriøst for enkelte - og mat nok til at vi ble mette og gode alle tre. (Så fikk det heller være at middagen var tomatsuppe... )

Min erfaring med stekt sjampinjong er at det er egentligså knall godt at det bør vi av og til steke masse, masse av og så servere med noe enkelt ved siden av (avocado og spekemat kanskje?) og så bare mollkose oss. Det er enkelt og jeg liker smaken. (Jeg hørte heller ingen klage fra hverken Luren eller stesønn.)

Jeg er ingen superduper-woman som husmor. Jeg gjør det jeg finner nødvendig og sørger for at verden ikke sklir helt ut på ymse vis - og så prioriterer jeg bort det som ikke haster før... til neste år. Det å vaske ferdigstrikkede ting er en slik ikke-hast. Jeg synes det er et ork å skulle ta en og en ting for hver gang noe er ferdig, så jeg samler heller opp og tar en 'storvask'.
Tilfeldigvis så passer disse 'storvaskene' med størrelsen på gjestesenga - der de blir tørket og blokket. Som bildet egentlig illustrerer mer enn hva jeg kan kjate.
Mens jeg festet nåler til ryggen var støl og vond kom jeg til en konklusjon: Jeg trenger sånne wirer/strenger til å blokke med. Det turkise sjalet hadde blitt så mye enklere å få pent om jeg hadde hatt noe slikt. Jeg tror det må bli mitt nye prosjekt - å finne ut om hvor jeg får tak i slike. Det - og å få meg nye strikkepinner. Addis eller Knit-Picks eller Harmony eller no' sånt...