Lørva i "fri dressur"

Det heter vel egentlig ikke fri dressur da, men... Jeg har gått litt med henne i langline, og jeg er så utrolig imponert over hunden min! Denne videobiten er på nesten minuttet, og hun gjør egentlig ikke noe spesielt - vi bare går på en liten sti mellom skog og åker, og hun har langline på 15 meter. Og som dere da ser - hun stikker ikke av! Hun holder seg nokså nær meg, og det er ingen avstikkere ut i terrenget heller. Til å være Cairn Terrier så synes jeg at hun oppfører seg aldeles fantastisk altså! (Jada - jeg her helt pling i bollen som synes det er noe å filme. Og at jeg synes det er interessant nok til å legge ut i bloggen. Slik som ihuga strikkere synes det er interessant å se en fem minutter lang video av noen strikke. Eller foreldre/besteforeldre som filmer ungen (den første gjerne) ligge på gulvet og leke. Jeg er bare sånn. Dere får leve med at Bobbelur er ekstremt glad i Lørva si.)

Hun har også begynt å skjønne "På Plass!". Den kommandoen har hun skjønt lenge da, men... nå kan jeg kommandere På Plass mens vi går tur - og hun kommer løpende til meg, setter seg på plass der hun skal være - og seeeeeer opp på meg. Det smelter en hundemammas hjerte at hun er så flink, det gjør det.

Siden hun går så bra med langline når vi går tur i naturen, så tror jeg at jeg skal prøve på en litt lengre skogstur med langline også. Men ikke på tur langs traffikert vei - Lørva er fremdeles litt for glad i å jakte på biler og syklister. :-( Det er litt dumt, for jeg ser hvor godt hun har av å kunne løpe litt mer fritt enn hun gjør med ordinært bånd.
Og denne gangen var hun ikke det fnugg interessert i fugl på åkeren eller noe - snuse og holde seg i nærheten var det hun gjorde.
Hjalp nok mye på at jeg hadde med lever som godbit også da tenker jeg.

Det er rart med det - den som ikke ville ha hund i familien - det var meg. Og når jeg skiftet mening og vi fikk Lørva, så er det jeg som går på kurs med henne, jeg som synes alt dette er moro. Vi kommer til å bli gjengangere på kursene til Hundeskolen tror jeg...