tirsdag, desember 22, 2015

Året som har vært

I år som i fjor så har jeg vært VELDIG aktiv i bloggen. Superaktiv. Jeg har aldri vært så aktiv i bloggverden som det året som nå er i ferd med å renne ut... *host-host-lyver-ikke-nei-host* Jeg tar en liten oppsummering i ord og bilder - og se for dere at dette er verdens beste lysbildeshow.

Jeg har jo strikket, så klart. To par lester til mine to nieser. Mønsteret på dem er edderkopper og hodeskaller og... kattehoder eller djevelhoder. Jeg er ikke helt sikker på hva.  Kopptuene i samme bilde ble bursdagsgave til svigerinne - også strikket av meg. Jepp, I know. Jeg er dyktig!




 I tillegg har jeg strikket og tovet en slags sovepose til hundene - her vist frem ved hjelp av husets beste modell - Norah.
To av tre hunder i husholdningen har/hadde ikke underpels (sikkert mange interesante statistikker å lage på det) og trenger av og til litt ekstra hjelp for å holde på varmen. Det inkluderer når en av de er med meg på jobb for å hjelpe til med regnskapet...


Vi har vært i Bø noen ganger.
Gått tur i marka, hundene har sloss (rett etter dette bildet barket de i hop og ga seg ikke for det ble blod. Rick som blødde fra et lite kutt... Alt er bra nå da.) og vi har gått tur langs fjæra.

 I godt vær og i dårlig vær.

Odin har vært med 'bestefar' ut mens Ole herjet, og begge opplevde å bli løftet og ikke ha fotfeste noen meter da de kom 'nedpå bakkan' nedenfor fjøset.
Odin er nå blitt en smule skeptisk til vind. Skjønner ikke hvorfor...
Og vi har jo vært i Bø uten å gå de store eller lange turene. Det har egentlig vært mye vær dette året de gangene vi har vært der, så innimellom har det vært nok å gå til snuplassen og hjem, eller til Åsand Brygge og hjem.






Vi har også flyttet. Vi kan jo ikke bryte den årlige tradisjone, så en gang i året pakkes alt i esker, bil fylles og det bæres. Og bæres. Og bæres.

Til venstre representert ved et bilde av stua i den leiligheten vi flyttet ut av (lettere kaotisk to dager før flyttedag) og som dere ser så var det ikke akkurat danseplass der.


Og her er stuen i leiligheten vi bor i nå. Litt bedre plass for meg og tre hunder er det.

I ettertid er det ommøblert en del, noen nye møbler har kommet til og egentlig har bare en tv-benk blitt båret ut.



Vi har også vært på ferie. Hekta på campingvogna og kjørt - meg og tre hunder.

Vi startet med en overnatting etter Rognan. Uten vann på tanken og uten gass, for jeg fant ikke ut av det før jeg kjørte.
Neste overnatting var i Trondheim, og der fant jeg ut av vanntank, gass og også at enkelte campingplasser har nye løsninger for strøm. I tillegg fikk jeg 'skryt' for å kjøre på campingvognferie alene.
Stoppet i Trondheim var for å besøke en familie jeg ble kjent med for mange år siden. Vi gikk tur sammen, stakk innom Biltema og drakk kaffe og pratet. Vel tilbake i vogna fikk jeg laget meg middag - og når man (jeg) ikke har fått spist skikkelig siden frokost/lunsj - da er det fantastisk godt med varm mat.

 I løpet av turen ble et av prosjektene å få nappet ned Odin. Han ble nappet litt her og der, og jeg fikk hjelp av mange til det. Her har vi stoppet hos oppdretteren til Rick, og han tok masse pels av Odin. Litt hjelp fikk jeg til å holde rampegutten av andre jeg besøkte, og i Mjøndalen ble det også tatt mye pels. Til slut fikk han siste trimmen da vi besøkte kennel Tabassira.

Vi har vært innom Klypen altså (der oppdretteren til Rick bor) og sett hvordan de hadde det. Rick var overhodet ikke interessert i å bli der, så da Robert ville si ha det til gutten, var han overhodet ikke interessert i det. Han var nesten hysterisk redd for å bli glemt igjen der... Hørte vi "Mammadalt"?

Vi beøkte familie i Hønefoss, kjørte til Telemark og hadde det aldeles trivelig der (Norah sjarmerte seg på plass som hun alltid gjør) før vi kjørte videre til en campingplass utenfor Grimstad. Der var vi noen dager før vi kjørte videre. Besøkte venner og hunder i Mjøndalen gjorde vi, og vi stoppet i Horten sånn at Odin og Rick fikk hilst på 'pappa'. Odin var veldig, veldig glad for det, og overhodet ikke klar for å dra videre uten at 'pappa' var med.

Vi rakk et stopp i Nittedal og så et stopp hos kennel Tabassira før vi snudde vogn og bil og kjørte hjemover.



Høsten vår ble begivenhetsrik. Jeg måtte inn på sykehus en natt på grunn av feber, høy crp og magesmerter. De konkluderte med at det var divertikulitt, og det ble senere bekreftet når jeg fikk en slange med kamera.. ja, akkurat ja.

Men det å bli lagt inn på sykehus er ikke bare-bare når man er singel og har firbeinte hjemme. Jeg måtte ringe foreldrene mine, få dem til å kjøre fra Bø til Melbu og hente Odin, Rick og Norah. Heldigvis ble jeg utskrevet utpå dagen etter, så jeg kunne kjøre tilbake, hente de og mamma og så kjørte vi tilbake til Bø. Det tok litt tid før jeg var tilbake i gjenge igjen.

Vi har også blitt kattefosterhjem.

Hadia var ikke så lenge hos oss, bare en ukes tid. Hun har forøvrig nå flyttet til fast hjem.









Stacy-Rosita har vært lengst hos oss. En forvillett kattunge fra et fiskevær, fanget inn i fangstbur og veldig, veldig redd av seg.
Stacy hadde selskap av Hadia en ukes tid, senere bodde Lada her i noen få dager. Da Lada reiste, var savnet etter henne stort - Stacy mjauet på henne for å få henne tilbake. Så da ble det bestemt at Stacy skulle få flytte i et annet fosterhjem - der hun kunne få selskap av annen katt. Litt prøving for å finne rette katten til henne har hjulpet på, jeg var innom der på besøk i kveld og Stacy var faktisk ute og gikk på gulvet.





 I tillegg har høsten vært preget av at Norah ble syk. På slutten av sommerferien fikk hun diare, og den kom og gikk litt en stund før vi gikk til veterinær.
Vi prøvde mye og ymse, og til slutt fant de ut at hun hadde koli-bakterier i magen, og at hun var multiresistent. Det var bare en sort antibiotika hun ikke var resistent mot, og den sorten fikk hun. Hun gikk på den i nesten to runder uten at hun ble varig frisk.

Jeg merket at hun ikke var i form når hun overhodet ikke ville gå med på tur. Ikke kunne hun være igjen hjemme heller for da tisset hun ut hundesenger og -tepper. Så de siste ukene har jeg tatt med noe å bære henne i. Tidligere tok jeg henne inni jakka, men når det begynte å bli kaldt ute så ble det kaldt i halsen til meg samtidig som det var tungt å bære sånn.
Fisene og bæsjene hennes luktet dunder og død, i tillegg mistet hun masse pels. Og nå sist helg (med siste søndag i advent) så jeg at diareen hennes forverret seg. Jeg hadde bare et valg jeg kunne ta.

I dag reiste jeg med henne til veterinæren. Rett før halv tre i ettermiddag sluttet hjertet hennes å slå. Dronning Norah sover nå i hjertet mitt. Der har hun selskap av Tea.

I morgen reiser jeg med Odin og Rick til Bø for julefeiring. Vi skal la Norah få hvile der nedpå bakkan, og vi skal gå turer og se hvordan dagene våre blir.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar