mandag, januar 10, 2011

Mammas godbit

Kjært barn har mange navn. Sånn er det også med Odin. Han er mammas godis, mammas gobit, mammas venn, koseklumpen og også jævla drittsekk.
Det siste er de gangene jeg fersker han i å markere innendørs.

Han har passert året nå, og jeg begynner å se en del av hvem han egentlig er under valpefaktene. Det er en sta kar (han er jo terrier) vi har, men også en forsiktig gutt. Når vi leker med tau og andre draleker så drar han ikke - han bare holder litt i sin ende.
Alle pipelekene han har fått er ennå i live, de er ikke tatt knekken på slik Tea gjorde. Han har også fått hilse på små valper. Jeg ble overrasket over hvor forsiktig og hensynsfull han var, for han rørte dem ikke i det hele tatt. Å løpe i full fart forbi dem slik at de skvatt vettskremte til hver sin kant - det er lov. Men røre dem gjør han altså ikke. Litt større valper... er en helt annen sak.

Han kan også gå løs i større grad enn Tea kunne. Hun var litt sånn "Weeeee - FREEDOM!" så snart hun så anledningen til det. Odin er mer glad i å snuse litt her, snuse litt der, tisse litt rundt om - og 'faen mamma er jo laaaaaaaaaangt foran meg! Løpeløpeløpeløpe - puh! tok henne igjen! Jeg er fliiink!' Det er veldig mye enklere med Odin sånn sett. Når han og jeg kommer hjem fra treningsgruppe eller lydighetskurs så kan jeg slippe han ut av bilburet, sette på lenken og så slippe han ut av bilen. Jeg sørger for å få med meg resten av tingene og i mellomtiden tusler han rundt og gjør sine lukter kjent i innkjørselen vår.
De gangene han går i langline (eller at jeg bare slipper lenka på bakken når vi går tur) og han kommer løpende etter så er han et studie av hvordan glad og fornøyd hund ser ut.

Han har også roet seg masse. Dessverre så er det ikke så lett å se akkurat det de gangene vi er på besøk hos folk med hund eller har folk med hund på besøk. Men når det ikke er noen hund i nærheten, så kan han være veldig rolig.
Odin og jeg har begynt å stå opp litt tidlig sånn at han får gjort fra seg ute og når han kommer inn igjen så spør jeg om vi skal sove videre. Han er som en strek tass-tass-tass bort til soverommet, ned trappa og jumper opp i senga på min side. Vi skal sove videre ja. Så sover vi en time eller to til, det kommer an på hvor mye han tasser rundt om i rommet. Mye tassing = jeg får ikke sove, så da står vi like gjerne opp. Bildet her av Odin er fra en morgen han ikke roet seg i det hele tatt. Da hadde Luren og Stesønn hatt en høylytt diskusjon før de dro avgårde, og Odin stresser litt da. Han hører at noe skjer, at de skal ut av huset, og tenk at de går tur uten at Odin får være med! Herregud - det er krise!! Slike morgener står vi bare opp.

Jeg pakker meg inn i pledd mens jeg spiser frokost og tenner stearinlys i stua. Odin holder vakt en stund før han krøller seg sammen for å sove videre.Om han sover på sofaen, i stolen til Luren foran tv, på gulvmatta eller under juletreet er det samme.
Da han var mindre pleide han å legge seg rett på gulvet. Det har også endret seg. Nå foretrekker han i større grad å ligge på et litt mykere underlag, men det er langt til å like og sove i senga vår en hel natt eller på hundeputen sin i buret. Det er visst for varmt...

Selv om han er en forsiktig liten gutt så er han en mann. Må ikke komme med frukt og grønnsaker til denne karen - det snuses forsiktig på og så går han vekk. Vil ikke ha sånt møl! Nei, kom med skikkelig kjøtt! En bit ost går også an innimellom, men aller aller helst kjøtt. Og øl. Den ene gangen jeg skulle kose meg med en pils mens vi så på film fikk jeg altså ikke ha den i fred. Odin var vill i nikkersen! Han fikk smake litt på en finger og jeg trodde at han da skulle synes det var fy og isj og æsj, men nei da. Han måtte faktisk legges i buret sitt for at jeg skulle få drukket pilsen i fred.
 


 Vi har jo fått en valp til i slekta - Salsa. Vi var der fra første til andre juledag, og hundene fikk stort sett holde på i fred uten innblanding fra oss mennesker. Vi var der også nyttårsaften - og da var i tillegg minstebror der med deres Joy. To tisper og en Odin altså.
Det var veldig greit at hundene for det meste fikk ordnet opp seg i mellom. Av og til løftet vi Odin vekk fra Salsa sånn at hun fikk pustet litt, men for det meste fikk de leke uforstyrret. Første nyttårsdag dro vi hjem, og da var Odin så sliten at han sov det meste av dagen. Vi hadde til da aldri hatt en så rolig hund i hus!


Vi har vært innom oppdretter på besøk i august. Hun er en racer på å nappe cairn, og jeg har mye å lære før jeg er på hennes nivå. Men jeg prøver, jeg prøver. Odin er ikke så begeistret for denne nappingen. Han protesterer ikke så masse - bortsett fra når det er på innsiden av bena, i fjeset, på magen, i rompa eller undersiden av halen som nappe. Det som går greit er hodet (nuvel), ryggen og litt av bena. Brystkassen kan også få noen heftige protester forresten.
Hva hygiene ellers angår... Vi pusser tenner to-tre ganger i uka. Av og til mer. Han vasker tissen sin ofte. Rompa får også gjennomgå, men ikke like ofte som tissen, for den er viktigst. Klørne blir klippet sånn ca ukentlig.
Og det aller største problemet vi har med han er egentlig markeringen innedørs. Det jobber jeg for tiden med. Igjen. Vi har prøvd ulike ting, men nå følger jeg med og etter han når han er våken. I tillegg har jeg... tisset på beger og brukt det til å markere over der han har tisset. Et par ganger på tur og en gang ute i hagen. Det ser ut til å ha hatt effekt på han på en eller annen måte, for han er blitt helt annerledes å ha med å gjøre på mange områder.
Det er fremdeles en tøff liten cairngutt vi har, men vi begynner også å se at han kan være en liten kosegutt innimellom. Jeg ser fram til å bli enda bedre kjent med rampekosen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar