mandag, september 20, 2010

Bobbelur gjør ting hun ikke har gjort før -del ørtogbørti

Jeg har vært på bobilmesse sammen med mine foreldre.

Bobil er jo sånn... dusteting som man ikke trenger - sant? Så det er ikke noe problem å bli med, for jeg kommer jo bare til å offe og akke og oie meg over hvor dyrt det er og hvor masse idiotisk det finnes.

Jau, i ræva! Det tok ca tre bobiler og så var jeg solgt. Det var en søt liten Solifer på 594 cm som vant hjertet mitt. Den var så aldeles praktisk og greit innredet at det var nydelig, og så var den ikke stor og ikke mørk og ikke...
Den var ikke gratis da, det skal den ha. En halv mill er litt mer enn hva jeg har lyst til å betale for et kjøretøy, selv hvor praktisk jeg synes det er.
Men den var liten og søt - ikke sant?

Dette er en Solifer Action 594, og de som titter litt i den er mamma og pappa. Vi kommer mer tilbake til deres forhold til bobil senere. For det var jo en grunn til at de ville dra på denne messa, det skjønner man jo.
Dette er da interiøret i lille Solifer. Det eneste dumme er at førersete og passasjersete ikke kan snues for å bli en del av interiøret bak. Ergo får man ingen 'lenestol' med på kjøpet. På den andre siden så får man mer sengeplass ut av salongen dersom man reiser flere enn to.
Ja, for senga som jeg skal sove i - det er den over førerhuset. Klatre opp er ingen problem for ei lita og spretten snelle som meg nemlig. ;-)

Det eneste jeg virkelig ikke kunne like med denne bilen er prisen. Ja - og så det faktum at min ektefelle ikke vil være med på å kjøpe sånn. Hørt sånt? Det går jo ikke an å mene at den er for stor på veien - den er jo så liten og søt atte!
Jeg så også på campingvogner. Dette er en Bürstner Averso Plus 410 til den nette sum av 155'. Denne har nedsenkbar seng midt i. Den ringen med lys vi ser i taket - det er altså bunnen på senga. Smart!
Det ble ikke noe kjøp av denne. Ikke kjøpte jeg T@B 400 heller, og den andre Bürstnervogna jeg så på - Belcanto 465 - lot jeg også være å kjøpe. Bilen min er nemlig ikke stor nok til å dra vogn. :hulk, grin og sutre: Bilen min skal ikke ha mer enn 900 kilo bak seg, og selv om det skjærer meg i hjertet å skrive dette, så må jeg nok pent vente til jeg har byttet ut Picassoen min. Eller kjøpe meg en bobil. Eller belage meg på hytteovernattinger med dårlige madrasser og håpløst renhold.

Ja-ja. Noen ting må man jo forsake i denne verden.
I mens kan jeg skryte av at jeg har faktisk kjørt bobil og ikke bare sett på. Jeg har testkjørt mamma og pappas nye Dethleffs. Den er nesten 7 meter lang, og jeg syntes ikke det var noe problem å kjøre den i det hele tatt. Den lå fint på veien, det var god sikt forover og bakover og jeg satt godt også.
Det var heller ikke noe problem å rygge, men jeg testet det ikke ut så veldig da.

Denne bilen var grunnen til at vi stakk på messa altså. De hadde kjøpt den, og bare for å være sikker på at det ikke var noen andre bobiler som de likte, så ville de ta en tur på messa. (For å være helt korrekt så snakket de om å dra på messa før de kjøpte bilen altså. Men jeg er sikker på at det var samme grunn da også.)
De fant ingen andre de likte, og messebesøket ble derfor en suksess.
Og jeg fikk testkjøre Trine 2. Som jeg synes passer bedre til å hete Didrik da, men det har jeg ikke sagt til dem.

Ser jeg ikke tøff og kul og herlig ut bak rattet på en slik bil? Ville det ikke kledd meg å kjøre sånn bobil litt oftere?
Det synes jeg også. Jeg må starte sparingen til jeg kan kjøpe meg en brukt Solifer...

2 kommentarer:

  1. Bobil virker kjempe praktisk da. Mamma og hennes mann har også kjøpt seg en "snerten" liten sak til 900 000......
    Oss andre dødelige får bare begynne å spare :)

    SvarSlett
  2. Ååååååååååååååå! :vilha: Hvis du kjøper en kan du komme hit på vesøk så ofte som bare det :smiler bredt og lykkelig ved tanken:

    SvarSlett