fredag, oktober 16, 2009

Og han er hjemme igjen. Referat fra reservehjem del 3

Da har lille guttevalpen dratt hjem igjen. Han måtte uansett innom oppdretter i dag fordi jeg skulle til Oslo og han kunne ikke være med.
Sist helg kom oppdretter innom, og hun hadde med seg resten av valpekullet samt hundemor og -'tante'. Det var moro å se alle sammen leke ute - og jeg inviterte naboene våre til å ta del i haugen med valper på plena. For dem ble det nokså rart tror jeg, for de måtte dessverre kjøre sin egen hund til dyrlegen tidligere den dagen. Det er vondt for oss som naboer å se hvor tungt de har det - og det er så lite vi kan bidra med. Annet enn å invitere dem med på gleden av fire valper med mor, tante samt Lørva i full vigør på plena vår.

Dagene etter var Lørva skarpere med han enn dagene før. Så har hun roet seg - dag for dag. Det virker å være lukten som setter seg av de andre hundene som hun ikke liker, eller setter henne på vekt eller hva det nå er. Valpen er ikke en av oss fordi han lukter annerledes. Igjen. Det var jo også en grunn til å la han få bli hos oppdretter fra i dag. Så skal vi ha en uke med vår hund der hun er litt i fokus - og så kommer liten valpejente på avlastning.

Litt om aktiviteten mellom de to hundene:
- Full glede fra lillegutt når vi kommer hjem til Lørva. Han legger seg på magen og omtrent åler seg frem mens halen går.
- Lørva gidder nesten ikke hilse på meg. Det er herjing og leking med valpen som står i fokus.
- Hun kan legge seg på rygg og la han krype og kravle over hele seg. Han kan jukke på henne mens hun ligger på rygg - og det er som om det ikke affiserer henne. Og blir han for innspåsliten eller intens så veiver hun litt med en pote og så har han ramlet på stumpen og må starte forfra.
- Lilleknert kan pipe fordi det ble for hardt eller vondt eller noe, gå tre meter unna og så snu seg og bukse og hoppe tilbake i full fart for å 'ta' Lørva - mens han 'knurrer' så det høres ut som en katt.
- Lørva løper først fra stuen til badet - og lillen er hakk i hæl. Ute løper hun som en villing - og han passer på å ikke stå i veien for henne. Det har han nemlig gjort - og da gikk han rundt. Uten sutring, men med en erfaring ekstra.
- De kan ikke sove sammen - for skal ikke den ene herje så er den andre klar for det. De kan kun sove dersom de ligger på fanget mitt og jeg holder minsten litt.

Nå er han altså hjemme igjen. Jeg måtte ringe da køen ut av Oslo stod bom stille for å høre hvordan det hadde gått med han. Det er tydelig at han har opplevd andre ting visst. Ikke ville han være i innhegningen, ikke ville han sove når de andre sov, og 'tanten' som ble satt i samme bur som han hadde etter kort tid bedt tynt om å få komme ut avburet. Han skulle jo ikke sove - han skulle herje! Vant med Lørva som han er blitt, så er det vel ikke så rart..?

Følg med i fortsettelsen av denne sagaen - da med to tisper i husholdningen!

1 kommentar:

  1. Morsomt å lese om ham :-)...

    hilsen oppdretter Astrid.

    SvarSlett