Mens vi venter

Siden jeg har begynt i ny jobb, og siden denne jobben er i samme geografiske område som min kjære ektefelle, så har vi begynt å kjøre sammen til jobb. Det er kanskje det som kalles 'samkjøring' - eller muligens at jeg skulle benevne det 'sambiling'? Siden vi sitter i samme bil, mener jeg..?
Vel, uansett, dette har da noen ulemper. Som at min kjære ektefelle til tider har sirup i ræva når han skal komme seg ut fra jobb. For det er slik at det er mest praktisk at han slippes av først for hans jobb ligger først på kjøreruta, og så kjører jeg til min jobb. Og så kjører jeg etter jobb og plukkerhan opp før vi kjører samlet i felles trupp hjem til Lørva - som alltid er trøtt og tissetrengt når vi kommer hjem.
Tilbake til saken: Når han da (nokså ofte) somler med å komme seg ut fra jobb, da må jeg ha noe å gjøre. Å høre på distriktssendingen til P1 er kjipt. Å høre på P4 at hele Oslo er en diger trafikkork er litt morsommere - i tredve sekunder. Lydbok: Jeg blir så hekta på boka at min kjære ektefelle ikke kan prate med meg på tur hjem fordi jeg skal høre bok. Det alternativet ble umiddelbart forkastet av meg selv før jeg rakk å teste det ut.
Nei, løsningen ble rett og slett å ha bilstrikk. På bildet har jeg fått strikket tre omganger på en vrangbord, og produktet skal bli en lest. Bildet ble tatt tirsdag for en uke siden. I dag la jeg opp til broren til denne. Jeg har ventet litt på min kjære ektefelle...