Den minste i familien

For den som ikke er interessert i hund eller bilder av hund - dette innlegget er kun om hunden vår inkludert masse bilder av henne. Hundehatere og desslike er herved advart!

Den minste i familien har nå kommet så langt at hun har vært med på et dressurkurs, også kalt valpekurs.
Når man går på valpekurs, da får man hjemmelekse. Det skal trenes på det man lærte på kurset slik at valpene kan lære enda mer. Eller lære det bedre det vi gikk gjennom...

Luren ble med ut i hagen en ettermiddag Lørva og jeg trente på 'sitt', 'bli', 'kom' og 'på plass'.
Hun var nokså flink - selv om pappa kom og forstyrret med fotoapparatet. Tydelig var det i alle fall at når vi trente i hagen, da trente vi! Fokuset var på plass og hun gjorde hele tiden som hun ble bedt om.

Egentlig ble det nesten litt kjedelig - lite utfordrende for oss begge, men vi trente i vei for å få bygget opp grunnlaget.

Og komme på kommandoen "Kom!" - det kan hun. Når vi trener dressur. Når hun er ute i hagen og løper ellers, da driter hun en lang marsj i "Kom" - hun er da terrier må vite, med egen vilje!! Det som er litt morsomt er at "På plass!" funker som en kom for Lørva. Jeg står i terrassedøra, hun står og bjeffer på naboen som står på stige i pæretrærne sine (Lørva bjeffer for at han skal komme og hilse på henne. Og han skjemmer henne bort, for han kommer og hilser.) og jeg roper "Lørva! På plass!" og hun løper! Og som hun løper!!

Hun kan også sitte helt stille og være sjarmisjenta. Se på oss med de skjønne øynene og det fantastiske blikket sitt.

*smelt*

Og inntrykket mitt er - nå som vi har gått et nivå videre på dressurkurs - at hun sjarmerer utrolig mange på sin vei. Selv om hun er terrier med nese som skal snuse på alt mulig og ikke være med på hva instruktøren sier.
Valpen (er hun valp ennå egentlig, så som hun har hatt sin første løpetid?) er ofte med Luren ut når han skal ta bilder. Og her hvor vi har flyttet trenger han ikke gå langt for å finne fine motiver.
Som tåken nede på jordet og lønnen vår i forgrunnen.
Den lønna var et utrolig fint tre. Luren og naboen (han som Lørva elsker å hilse på) tok det ned for noen helger siden. Det gjorde meg nesten vondt i hjertet, for det var et godt tre.

Men hva kan jeg vel si når begge mannfolka syntes treet var stort og tok mye plass og hadde saget det ned før de sa noe til meg??

Her har Lørva funnet seg til rette på stubben etter det lønnetreet.



Jeg er den som forlater hjemmet først om morgenen. Det er med tungt hjerte jeg drar de dagene dette synet er det siste jeg har av huset...

Hun er akkurat høy nok til å kunne stå på bakpotene og se ut vinduet. Det benytter hun seg av stadig vekk - se på oss når vi går (om det så er bare at vi går med søpla) og følge med på når vi kommer tilbake.
Når siste mann forlater huset er det mer hennes hyl som følger med oss ut til bilen. Da sitter hun på plass i buret sitt og sovner relativt fort etterpå.

Men i forrige uke var det høstferie på Østlandet. Stesønn er ikke så gammel at han kan passe på en liten terriertispe med løpetid, så hun fikk være med meg på jobb.
Hun liker ikke å kjøre bil i bilbeltesele. Helt tydelig ikke noe hun ser frem til. Så da hun hoppet inn foran og satte seg til på gulvet på passasjersiden, tenkte jeg at jeg fikk prøve å kjøre med henne der.
Hun slo seg fort til ro der på tur til jobb. Hun slumret, våknet og tittet på meg når jeg skulle hente meg Statoil-kaffe, og la seg til å slumre igjen.
En perfekt måte å kjøre med henne og vi fikk begge holdt kontakt og vært sosiale med hverandre.
Så lenge som det gikk...

For dette ble mer og mer standardstillingen hennes. Må jo følge med jo!! Hva skjer? Er det no' for meg? No'n jeg kan bjeffe på? kan'ke bjeffe i bilen nei... No' annet å se på? Hvor er vi? Snart fremme?? Pokker'n - ser for dårlig her - opp i setet! Jammen tror jeg ikke mamma ser mer enn meg - sitte over hos henne! Dustemamma som dytter meg ned! Jævla kjerring! *snurt'
Hva skjer?? Hvor er vi? Fremme snart??

Neste kjøretur ble med bilbeltesele...
Men av og til så er jeg litt bløthjerta og lar henne få sitte på gulvet foran. Bare dytter henne ned hver gang hun prøver på å hoppe opp i setet.