mandag, august 06, 2007

Sjarmtrollet, sokkemonsteret, snorkfrøken


Det er vel en stund siden sist jeg la ut noe bilde av Lørva?? I alle fall så var dette et så nusselig og sjarmerende bilde at jeg bare måtte legge det ut.

Hun har så langt sjarmert alle som har hatt med henne å gjøre i mer enn en halvtime. Selv de som er litt skeptiske til hund. Oss hadde hun sjarmert i senk med en gang. ;-)

Hun har nå passert fem måneder. Vi har blitt kjent med henne og vet jo at hun snorker. Høyt og tydelig. Mamma mente at det var Lørva hun hørte snorke her ei natt mens vi var nordpå. Mamma var i etasjen over oss...
Hunden har også utviklet seg til å bli et sokkemonster av rang. Så snart hun kan rapper hun en sokk (eller ei truse) og løper som bare f..n gjennom hele huset. Det er ingen tvil om at hun har gjort noe hun ikke får lov til - det høres på løpingen.
Dersom vi prøver å ta sokken/trusen tilbake, er hennes lykke gjort. Helt til mamma (meg) blir streng og slem i stemmen og skikkelig sinna. Da kan det være at hun skjønner hintet og slipper den. Som oftest ikke.

Det skal mye til før vi klarer å bli sinna på henne. Det har skjedd - for eksempel da hun slikka oppi bridgeblandingen som stod på stuebordet. Vel. Jeg ble ikke sint, men jeg måtte jo late som. Hyle og brøle og kjefte med 'stygg' stemme. Ta tak i Lørva - som hadde krøpet under sofaen for å slippe å få kjeft - dra henne frem mens jeg ennå lar kjeften løpe avgårde på automatgir, og så ta henne for meg før hun får pause fra meg i buret.
Men jeg ble virkelig sinna på henne da hun bet meg i skinnet bak på låret i forrige uke. Hun skulle ha oppmerksomhet og lek - og bet meg for å få det. Hun fikk oppmerksomhet ja. Mye mer enn hun ville ha. Det var jo med fullt overlegg fra min side da - kan ikke ha en hund som maser om lek og oppmerksomhet på den måten.

Hun er da flink til å be om lek på en penere måte. Hun tar tak i leken hun vil leke med og kommer til oss og dulter oss bak på foten, reiser seg eller hopper opp i stolen der vi sitter. Sjarmtrollet! Hun er også flink til å leke selv - dvs springe bajas mellom lekende i full fart og så hoppe opp i ene enden av sofaen, ned i andre enden - og gjerne løpe over meg mens jeg ligger og skal slappe av...

Om dere ikke er leie av å lese om alt det vidunderlige hun gjør, så kan jeg jo fortelle at hun elsker frukt og bær. Hun spiser rips av busken, blåbærene leter hun frem selv - og det samme med jordbær. Synes vi at hun ikke spiser maten sin fort nok, kan vi blande i litt paprikabiter. Og agurkskiver funker fint som 'søk'-trening. Hun er MIN hund - og bare MIN! ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar