Bad, sjukdom og bikkjelørve

I forrige uke var jeg så imponert over hvordan badet vårt ble etter at det ble støpt gulv. Det er rene poesien for meg - som vet hvordan det var da vi kjøpte huset - og hva vi fant etterhvert som vi rev det.

Som faste lesere ser, så er det intet hull ned til kjelleren og dusjen der lenger. Det er ikke engang antydning til at det har vært hull der.
Etter at dette bildet er tatt har vi hatt flere håndverkere på besøk, så nå begynner det å flaske seg litt synes jeg. Og godt er det!

Dette er grunnen til at ryggen min ble så akutt dårlig i forrige uke. Jeg skulle ha ut alt som var "mitt" av info, adresser, bilder og dokumenter sånn at jeg kan ta i bruk ny pc. Det tar tid å sortere og brenne sånt... Og selv om jeg tok pauser, så protesterte ryggen mer og mer. Og mer.
Jeg var innom legevakta i helga - det er ikke isjias, men muskulært. Orudisgel og ibux er løsningen. Jeg var hos fastlegen min i går for sykemelding - paralgin forte var hennes svar på det hele. I tillegg var jeg hos kiropraktor - sjefen sendte meg dit for han vil ha meg på jobb igjen snarest mulig. Kiropraktorens forklaring: Låste ledd (virvler) i ryggen som ikke fungerte som de skulle og dermed har forårsaket irritert vev. Leddkapsler, senefester og muskler var irriterte og betente. I tillegg hadde jeg muskulatur som trengte behandling. Hans løsnng: Manipulering i går, kuldebehandling der jeg har betennelse. Kan ta litt paralgin om jeg har svært vondt.

Sjefen er i alle fall godt fornøyd med at jeg gikk til kiropraktor. Han ba meg også om å sørge for å kjøpe en god nok stol til kontorplassen min.
Det er godt å vite at jeg blir satt pris på - det er sjelden jeg har opplevd det i jobbene jeg har hatt egentlig.

Jeg må vise noen bilder av Valpen (Lørva). Jeg ventet ikke til fredag med å hente henne for jeg regnet med at ryggen min var for dårlig til det. Så vi kjørte torsdag kveld avgårde, Luren og jeg, og hentet henne.
Hun har blitt Sjarmtrollet, Terroristen, Skjønnheten og Maskråka. Pøbelfrø, Vennen, Klumpen og Jenta Mi er navn som har blitt brukt på henne, og vi har tapt våre hjerter helt.

Lørva var den roligste i flokken visstnok, men det merkes lite her hvor hun er alene. Vi opplever henne som totalt turbo til tider.
Hun er en bestemt ung dame som vet å benytte seg av valpesjarmen. Den har hun tatt ut til fulle hos de nabohundene hun har hilst på - hun vil leke og herje og bjeffe og knurre og de to voksne hundene har gått bort. Den ene rømte sågar inn i huset!! (En spanieltispe på fire år.)
Lørva er også litt skeptisk til det som er nytt. Da er matmor god å ha. Hun er bestemt da også - bestemt på at hun skal opp i armene mine. Der er det tryggest å være, og da kan hun etterhvert tørre å møte verden igjen.

Vi er overbeviste om at vi har verdens skjønneste valp. Vi finnes ikke subjektive i vår mening - ikke i det hele tatt - og at vi må jobbe med renhold og slikt, det er bare sånt vi må regne med. Det tar noen dager å lære seg signalene hennes, så ennå klarer vi ikke å fange henne opp hver gang hun skal på do. Faktisk er det bare i dag at hun har skjønt at det å tisse og bæsje ute ikke er så skummelt. Masse ros følger for hver eneste liten knort hun skviser ut ute, og hver eneste dråpe som slippes på gress gir også masse ros.
Men dagene går fort, og hun er en deilig hund å ha i hus. I helgen lot hun meg klippe klørne hennes uten hyl og skrik. Trøtt som en dupp var hun og lå heeeelt rolig i fanget mitt mens jeg klippet. Jeg er både imponert over hvor rolig hun var, og kjempestolt over at det gikk så bra.