En kjenning av meg beklaget seg på sin msn om at hun hadde glemt minnepinnen - som også er hukommelsen - hjemme. Følgende setning kom til meg og ville ut: "Hooff, it's be triist!"
Da slo det meg hvor mange rare ord og uttrykk en gruppe mennesker kan danne. "It's be trist" ble en ting vi sa i klassen vår på barne- og ungdomsskolen, og gjerne med en håndbevegelse ved siden av.
En del av klassekameratene fikk tilnavn - for eksempel ble Roald omskrevet til Rolle (og dermed kasserolle) og Ruler. Lijnna Maccæihan dukket også opp. Dette var i tiden "Familien MacCahan" om Zeb og Luke, og en av døtrene der og ei av jentene i klassen hadde kliss likt hår - og nokså likt utseende. Tror hun jenta het Laura - og da ble Linda omdøpt til Lijnna. Venninna hennes het Ann - det ble And. Eller Anda.
Jeg husker at en i parallellklassen fikk lagt til et mellomnavn - "Ulf" - for når man da skulle skrive initialene hans ble det K.U.K.
I familien min ble "Dynastiet" alltid omtalt som "Dynestyret" av oss barn. Og noe kunne gjerne være romansnytisk eller romlemantisk. Svært sjelden var det romantisk.
Min yngste bror slet veldig med å uttale R da han var liten. Han dro det med seg videre senere som en fleip, og ville for eksempel kunne skrevet "Bobbelujs bjoj" på oppgavene han leverte inn. (Han ville ikke skrevet det helt sånn da, men siden jeg ikke vil avsløre hva min bror heter, så skriver jeg det heller sånn. Det er R i begge deler, og illustrerer jo eksemplet bra nok.)
Vi har også brukt egennavn til å beskrive andre. Dersom jeg forteller om et menneske at "ho e litt Marie M" så vet mine søsken hvordan det mennesket er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar