ENDELIG!

Da kan jeg presentere det første bildet tatt av noe som er vårt i vår nye bolig!
Soppbildet her er sydd av mamma, og var ment å henge i yttergangen i det huset vi ennå bor i. Men når vi plutselig fikk solgt huset så fort... Vel, det flotte bildet ble ikke engang vurdert hengt opp her!

Og i dag har vi altså overtatt det nye huset. Det er masse å gjøre - og det har jeg jo vært inne på tidligere - så det er ikke så mye vi har på plass ennå. Et par panelovner for å få varmen i huset, noen plastkopper, en kaffetrakter, litt håndsåpe og dopapir... og arbeidstøy. Og bildet fra mamma! Det er markeringen - dette er vårt!

Bildet henger i trappa opp fra inngangsdøra. Vi ser det når vi kommer inn, og det er godt.

Og jeg kan vel ikke beskrive hvordan det var å stå i huset sammen med min kjære og kjenne på at dette er vårt. Dette skal vi begynne på sammen. Nå er det slutt på at jeg skal bo i "arven" etter ekskona hans mer. Jeg fikk tårer i øynene der vi stod sammen på badet i dag - han og jeg - tett omslynget og småsnakket og koste oss med planene for det som skal komme.

Endelig er det min tur til å kalle et hus fullt og helt for mitt.