Forrige uke fikk jeg en sms fra mamma: "Hei, vil du møte meg på Rennebumartnan?" Vi fikk den alle tre søsken, og jeg var den som dro.
Det er jeg glad for, for det ble en veldig hyggelig opplevelse. Martnan har ikke noe plæstic fæntæstic i det hele tatt - det er ei skikkelig håndverksmesse. Og jeg fant så masse fint.
En smed hadde stand der - og jeg var ikke bortom og tittet på de mindre tingene. Jeg falt for de store. Som denne smijernsbenken. Sånn vil jeg ha i hagen min en gang...
Jeg falt også for denne skulpturen. DER var tre slike stilt ut - alle med fugler i svev, men variert i hvordan de svevde.
En slik vil jeg også ha. En gang...
Området martnan var på, var stort.
Vi kom dit tidlig på lørdag morgen - faktisk før bodene var åpne ordentlig - og fikk sett oss rundt.
Etter hvert kom det mer og mer folk og det ble trangere og trangere foran bodene. Hørte snakk om at det var mulig publikumsrekord. Vel fortjent.
Mamma var innom boden der min firmenning solgte fuglekasser og fikk kjøpt seg en slik av den driftige karen.
Jeg gikk innom en stand med keramikkrus og vevde duker flere ganger før jeg klarte å bestemme meg. Det ble et gult krus. Lenge, lenge har jeg ønsket meg et krus som dette. Pengene hadde jeg fått av mormor med beskjed om å kjøpe en ting til
meg. Dette er en ting til meg, og bare meg. Veldig fornøyd med valget. Det er testet også, og det går aldeles utmerket å drikke te av. :)
Jeg har kjøpt litt garn og mønster også - det får komme i et egen blogginnlegg.
Men jeg syntes jeg hadde brukt mye penger på martnan så jeg fikk stå over denne flotte skapningen.
