Bobbelur gjør ting hun ikke har gjort før -del ørtogbørtielleve

Jeg har vært på kongress. I England. Utenfor London.
Det innebar at jeg måtte finne ut når jeg kunne ta fly (rekker jeg å være der tidsnok om jeg tar flyet som går kl xx fra Torp?) og hvordan jeg skulle komme meg fra Stanstead til Heytrop Park Hotell. Jeg booket togbillett på nett hjemmefra tur-retur, og konkluderte med at jeg måtte ta returen fra hotellet grytidlig.
Det ble en reise med forviklinger. Tåke på Torp medførte forsinkelser på flyet. På Stanstead fant jeg ikke automaten jeg kunne ta ut togbillettene på, så jeg måtte spørre i skranken. Ekspeditøren skrev de ut til meg og skrev også ut en tidstabell for tog. Løpet så slik ut:
Tog fra Stanstead til Liverpool Street. Gå av tog og finne t-bane. (Kofferten min veide 15 kilo og det er jæsklade lite rulletrapper i London!)
T-bane fra Liverpool Street til Paddington. Eh - hvem av dem er det? Hvilken perrong? Ah - der er det noen å spørre! Gå av t-bane i Paddington og finne toget mitt.
Tog fra Paddington til Oxford. Hm... hvilken perrong kommer det på - det står ikke her? Vente-vente-vente - spørre. Gå av toget i Oxford og løpe opp og ned trapper med 15 kilo koffert for å finne neste tog.
Tog fra Oxford til Charlbury Station. Nais! Siste etappe (minus taxien til slutt) og jeg fant toget og alt er supert! Gå av toget i ved rette stasjon og finne taxi.
Taxi fra stasjonen til hotellet. Ingen taxi ved stasjonen. Finne frem mailen med telefonnumre på og ringe. Og ringe. Og ringe. Til slutt fant jeg en annen liste med telefonnumre til ulike selskaper, og en som til slutt svarte på telefonen.
Reisetid: Tretten timer. Puh!

Kongressen var kjempeflott da.
Mange mennesker fra ulike deler av verden som alle hadde Rosenmetoden som en fellesnevner. Det var mange ulike workshops og foredrag. Ikke alle var fra 'eliten' innen faget, men det var også noen studenter som hadde noe å lære andre og derfor holdt workshop. Jeg lærte mye i løpet av de dagene jeg var der, jeg fikk masse motivasjon til å fortsette og ikke minst ble jeg kjent med mange flotte mennesker som rørte hjertet mitt.

Det øverste bildet er utsikten fra hotellrommet mitt. Det nederste er hotellet sett 'nedenfra'. Mye kan vel sies om hotellet. Frokosten likte jeg, når jeg ble kjent med den bare. Middagene var greie nok, og dessertene var ofte deilige sjokoladekaker. Nam!
Service og renhold ellers er vel ikke så mye å skryte av tenker jeg. Helt greit sted å bo, men jeg kan like gjerne bo andre steder om jeg skal tilbake til England.

Turen hjem var nokså lik turen til. Bortsett fra at jeg byttet ikke tog en gang ekstra, jeg byttet t-bane. Det var vedlikehold på noen stasjoner den helgen jeg skulle hjem - og nok en gang fant jeg ut at det er like greit å spørre om veien.
Vel fremme på Stanstead hadde jeg litt tid å drive dank på. Drive dank er farlig. Det kan bli jæsklade dyrt. Det ble jæsklade dyrt. For jeg fant en fiiiin veske jeg hadde lyst på, men når man flyr med Ryanair og allerede har fylt veksa med bøker og sjokolade så er det vanskelig å få med seg noe ekstra. Dessverre. Det var med vondt i hjertet at jeg innså at jeg nok måtte la den råkule skinnveska henge igjen i butikken. Men - vent da litt! Der er det noen skitkule lerretsvesker - og er ikke de store nok til å..?
Jeg endte opp med to nye vesker den dagen. Den ene var diger nok til å stappe den gamle jeg selv hadde, pluss den nye, opp i. Jeg sparte drøye 160 pund på det. Dvs på å kjøpe dem der kontra om jeg hadde kjøpt i butikk. Bilde av dem får komme senere.