Lille knøttet har i dag vært med meg ut på by'n. Jeg hadde time hos optikeren klokka 16, og Luren hadde bilen... Da måtte hun være med på turen til optikeren - og faktisk også med inn. Deretter gikk vi for å møte Luren. Det var mange kommentarer og blikk - hun ER lita og søt så det skulle bare mangle.
Mellom Lørva og Lille Knøttet går ting bedre og bedre. Jeg har sluttet å begrense Lørva - det gjorde jeg når jeg oppdaget hvor mye Lille Knøttet bet. Det kan også ha noe å si for dynamikken mellom de to - de får for det meste si fra selv når det blir for ille. Eller jeg sier i fra når jeg ikke orker lurvelevenet lenger.
Men det går for det meste veldig greit. Lille Knøttet har noen raptuser der hun løper fra stua og ut i gangen - og tilbake - så de små ørene hennes flakser som Dumboørene, og hun ser ut som en ungfole på vårslepp med hoppene og sprettløpingen sin. Veldig morsomt å se på.
På natten er det generelt sett stille nå. Jeg har en (u)vane med å våkne litt mellom tre og fire på natta, og da hører jeg på pustingen og pesingen at hun også er våken. Men det er ikke et pip fra henne ellers. Lite uhell inne har det vært også. Ikke at hun sier i fra om at hun vil noe, men vi klarer å få henne ut i tide i alle fall. Hun har skjønt såpass mye at hun tisser først og så løpes det litt rundt og så gjøres det stort. Deretter skal det jaktes. På Lørva. Je-je. Sånn går no dagan her.
Her i heimen, hvor vi har igjen en usolgt bror (så lenge det varer) og to små som skal til New Zealand ca 20. november, har vi jevnlige løpekick. De løper så både de selv og alt de kommer borti triller hulter til bulter bortigjennom frossent gress og annet uvesentlig.
SvarSlettUtrolig fint å se på :-)
Veldig hyggelig for en stakkars oppdretter å se at lille knøttet har det så bra.
Gjesteklatrestativet følger også med. Hyggelig å "se" deg igjen Astrid!
SvarSlettTakk i like måte, Åse Randi! :-)
SvarSlett