Den fantastiske teltturen som skulle ha vært

Sist helg skulle Luren på dugnad midt i Vestfold. Etter å i tillegg ha planlagt telttur i mange uker ble vi enige om å telte i nærheten av der han hadde dugnad. Så vi pakket i bilen det vi kom på at vi trengte, stoppet og handlet maten vi trodde vi ville spise og så kjørte vi - forberedte på at det ville regne litt i løpet av ettermiddagen men at natten ville være tørr. I følge storm.no var det i alle fall værvarslingen...
Vi parkerte bilen og gikk på en topp i deilig sommervær. Lørva gikk litt amokk for hun skulle sjekke alt og alt måtte snuses på - og i sær det som befant seg fem meter lenger frem enn der hun var. Vi inspiserte der Luren skulle på dugnad, vi gikk litt opp og vi gikk litt ned og så gikk Stesønn, Lørva og jeg tilbake til bilen for å se om vi fant et sted å slå opp teltet.
I løpet av den lille (?) stunden jeg brukte på rekognoseringen klarte da den lille... dritthu... den lille jæve... lille forbain... *ehrm* klarte den lille utspekulerte hundelørva vår rulle seg godt inn i en råtten fisk som hadde havnet på land. Det stinket død og inngrodd fordervelse! Og gode råd var det ingen som hadde...

Så her måtte vi til pers etterhvert innså jeg - men først ble teltet forsøkt satt opp. Og jeg klarte det - med en smule bannskap innimellom da, for teltet hadde ikke vært ute av posen sin før... Skulle tatt bilde av verket (jeg klarte til og med å miste solbrillene mine inne i teltet - og ikke finne dem igjen!) men det... skle ut i sanden. For neste post på programmet var å få vasket lukten ut av Lørvepelsen. I den grad det gikk an.
Bildet til venstre viser Stesønn som bader etter oss. Lørva ble grundig badet - og jeg ble grundig oppskrapt av klørne hennes. For er det noe hun ikke liker så er det bading. Hun liker ikke regn heller forresten. Men ting som stinker- det elsker hun! Rare dyret.
Vannet var ikke så aller verst varmt - det var faktisk litt deilig å bade der.


Etter bading, middagslaging og litt kaffe hentet jeg et lite spann og gikk litt rundt vannet for å plukke blåbær. Og for å knerte skaumann.
Dere vet hvordan det er - man går litt og plukker litt bær her og litt bær der, men egentlig var det beste å bare være der. Nyte stillheten, se på blomster, bregner, tyttebæra som har begynt å rødme, trekke pusten dypt og kjenne lukten fra alt rundt. Og så plukke litt mer bær. "Jøsses - hva er det som kravler på buksebenet mitt? Å - en flåttnymfe?!?!! DØØØØØØØ!!!! *sukk* så fine blomster - kanskje jeg skulle - nei, der er det en flåttjævel til - du skal DØ du også!"
Jeg fant mange av dem krypende på bukse og genser. Alle ble plukket før de rakk å sette seg fast noe sted.
Og jeg rakk å ta bilde av røsslyngen som akkurat har begynt å blomstre.

Dette er vannet vi skulle sovet ved. Det er blikk stille, vakkert lys kommer ovenfra og dagen var omtrent perfekt der jeg gikk og plukket litt bær her oglitt bær der. Så på en lysning full av bregner, en åpning under noen røtter, hørte Lørva bjeffe i det fjerne...

Og så begynte det å regne så smått...
Dahadde Stesønn gått og lagt seg i teltet fordi han hadde slik hodepine. Vi voksne hadde glemt å ta med smertestillende, og han forsøkte å slappe av og sove seg bedre.

Så mens det regnet lot vi han få slappe av mens Luren og jeg satte oss i bilen (som stod parkert rett ved) og spiste litt mer mat og snakke om hva vi skulle gjøre.

Stesønn kom etter hvert ut fra teltet - hvit i ansiktet og helt klart ikke i form. Det gjorde utlaget - vi måtte sørge for å få gutten hjem slik at han fikk i seg en paracet eller lignende.


Det var en fantastisk telttur som ikke ble telttur - og det å pakke sammen telt i øsepøseregn var moro det også. Jeg fant igjen solbrillene mine (splitter nye og drit dyre Diorbriller), jeg fikk erfaring med å pakke sammen i full fart og *lykkesukk* det var bare så fint å ha hatt en så flott dag med familien. Selv Stesønn - med dundrende migrene - var enig i at det hadde vært en flott dag.