Endelig!

Etter to timer og ett kvarter kom vi opp på toppen av Husbykollen. Gutta har fått kjørt seg. Jeg fikk kjørt meg. Luren fikk kjørt seg.
Den som nesten løp fra oss var min bror - Tittelale. Han og Lørva hadde slik fart sammen at det nesten var frekt og vi måtte be om nåde mer enn en gang. Men utsikten herfra er fantastisk! Vi har hatt en god pause og skal nå gå med.