Til å holde orden.

Jeg har skjønt at det der med å holde orden på hvor langt man er kommet i strikketøyet (ikke snakketøyet) av og til er lurt.
"Heldigvis har jeg jo sånn maskemarkører - for jeg kjøpte jo et blad som hadde sånne!" tenkte jeg her en dag før jul da jeg satt og strikket og hadde mistet tellingen på hvor jeg var hen. Sånn rent bortsett fra at jeg satt i sofaen da, og sånn sett visste hvor jeg var hen.

Så jeg lette frem disse maskemarkørene. Som ikke ville inn på pinnen for å markere, for de var altfor små i åpningen! Noen vil kanskje si at de ikke var hullvante nok til pinner i størrelse 8, og det kan så være, men det hjalp ikke på det faktum at jeg måtte gjøre noe. Enten knytte sammen noen garnstumper eller mekke nye markører selv.
Jeg gjorde det siste. Og egentlig laget jeg fem stk - den siste fikk en turkis perle på som avslutning. Den er borte. Den var finest egentlig, og den er jo selvfølgelig blitt borte. Jaja. Sånn går nu dagan....

Men nå har jeg i alle fall maskemarkører som vel skulle holde for pinner opp til str 25 tenker jeg.